Telefonen fra mamma kommer midt i arbeidsdagen

Det er tirsdag, kvart over elleve, og møtet har så vidt begynt da telefonen vibrerer mot bordplaten. Mamma. Hun ringer nesten aldri i arbeidstiden, så telefonen blir med ut på gangen.

Kortversjonen

  • Halvparten av arbeidstakerne mellom 35 og 67 år med en levende forelder hjelper en forelder minst en gang i måneden. Blant dem mellom 45 og 67 er hjelp med digital teknologi den vanligste formen.
  • Når de tar fri for å hjelpe, er det oftest avspasering eller ferie. Få bruker en sykedag, men regnet i dager utgjør sykefraværet over en tredjedel av den formelle permisjonen som går til å hjelpe foreldre.
  • Arbeidsmiljøloven gir rett til inntil ti dager permisjon i året for nødvendig omsorg for foreldre, uten lovfestet lønn. Den gir også rett til fleksibel eller redusert arbeidstid av velferdsgrunner, så lenge det ikke er til vesentlig ulempe for arbeidsgiveren.

Halvparten av norske arbeidstakere mellom 35 og 67 år med en levende forelder hjelper en forelder hver måned, og blant dem over 45 er den vanligste hjelpen digital. Omsorg for eldre foreldre skal passe inn i en vanlig arbeidsdag, ofte i de samme årene som kroppen endrer seg. Her er hva forskningen viser om hvor tiden tas fra, og hva loven gir rom for.

Nettbanken vil ikke slippe henne inn. BankID ber om noe hun ikke forstår, og hun leser opp det som står på skjermen, ord for ord, mens datteren prøver å se det for seg. Det tar tjue minutter. Når hun kommer tilbake, er møtet over.

Om kvelden kommer en melding fra broren. Hvem kan kjøre pappa til legen på fredag?

Ingenting av dette er dramatisk. Det er en vanlig tirsdag for svært mange.

Halvparten hjelper hver måned

Våren 2022 fikk forskerne Heidi Gautun ved NOVA, OsloMet, og Christopher Bratt ved Høgskolen i Innlandet svar fra over 6000 norske arbeidstakere mellom 35 og 67 år som hadde minst én forelder i live. Blant dem som var i jobb, hadde halvparten hjulpet en forelder minst en gang i måneden det siste halvåret.

Hjelpen er for det meste praktisk. I den delen av utvalget som var mellom 45 og 67 år, hadde nesten ni av ti gitt praktisk hjelp til en forelder det siste halvåret. Den vanligste hjelpen var digital: nesten fire av ti hjalp en forelder med teknologi minst en gang i måneden. Deretter kom reparasjoner og transport, med omtrent hver fjerde på hver. Personlig stell var mindre vanlig. 15 prosent ga det minst en gang i måneden, og seks prosent hadde hjulpet en forelder inn eller ut av sengen det siste halvåret.

Mødre fikk mer hjelp enn fedre. Døtre og sønner hjalp omtrent like ofte, men på litt ulike måter: døtrene ga oftere personlig stell til mor, sønnene gjorde oftere reparasjoner. Hjelpen økte med alderen hos den som hjalp, mens hjelpen med teknologi flatet ut rundt 60 år.

Der den offentlige hjemmetjenesten så ut til å strekke til dårlig, ga de ansatte mer hjelp selv.

Utvalget er arbeidstakere av begge kjønn. Ingen av disse studiene er gjort på kvinner i perimenopause, og de sier ingenting om hvordan omsorgen henger sammen med overgangsalderen. Det de viser, er hvor vanlig det er å stå i dette.

Hvor tiden kommer fra

Hjelpen skal passe inn et sted, og for de fleste er det sted ikke en egen permisjon. Blant de sysselsatte som hjalp en forelder minst en gang i måneden, hadde hver femte brukt avspasering for å hjelpe, og færre enn en av ti hadde brukt ferie. Betalt og ulønnet permisjon hadde noen få prosent brukt.

Rundt to prosent oppga at de hadde brukt sykefravær for å hjelpe en forelder. Det er få personer.

Likevel blir det mange dager. Forskerne regnet seg fram til et anslag for alle arbeidstakere mellom 35 og 67 år med en forelder i live: rundt 624 000 tapte arbeidsdager i året i formell permisjon for å hjelpe foreldre, altså betalt permisjon, ulønnet permisjon og sykefravær. Av disse dagene var nær fire av ti sykefravær. Tallet gjelder dager og ikke personer, og det gjelder ikke ferie og avspasering.

Forklaringen i studien ligger i hvordan ordningen er bygget. Egenmelding gir full lønn fra første dag, inntil tre kalenderdager om gangen, minst fire ganger i året, og mange arbeidsplasser gir mer. En ulønnet permisjonsdag koster lønn. Studien beskriver sykefraværet som en sikkerhetsventil, og påpeker at ordningen er ment for sykdom. Bruken av sykefravær til å hjelpe foreldre var omtrent den samme som i en undersøkelse fra 2007, før retten til ulønnet permisjon kom i 2010.

Kvinner og menn ga omtrent like mye hjelp. Kvinnene brukte fravær litt oftere, og forskjellen lå i den betalte permisjonen. Studien knytter det til at mange kvinner jobber i offentlig sektor, der kort, betalt velferdspermisjon finnes. For sykefravær fant de ingen klar forskjell mellom kjønnene.

Studien er en tverrsnittsundersøkelse. Den viser at omsorgen og fraværet henger sammen, men den kan ikke vise hva som fører til hva. På gruppenivå fant den ingen sammenheng mellom omsorg for foreldre og det å være i jobb. Blant deltidsansatte som hjalp foreldre, sa likevel drøyt hver tiende at omsorgen hadde påvirket valget om å jobbe deltid.

Når de tar fri for å hjelpe foreldrene, er det oftest avspasering eller ferie.

Hva loven gir rom for

Arbeidsmiljøloven § 12-10 gir arbeidstakere rett til permisjon i inntil ti dager hvert kalenderår for å gi nødvendig omsorg til foreldre, ektefelle, samboer eller registrert partner.

Loven sier ingenting om lønn for disse dagene. Arbeidstilsynet regner omsorg for nærstående blant permisjonene uten lønn. Om dagene er betalt, avhenger av tariffavtalen eller arbeidsgiveren, og noen arbeidsplasser, særlig i offentlig sektor, har betalt velferdspermisjon.

Det andre verktøyet ligger i arbeidsmiljøloven § 10-2. Den gir rett til fleksibel arbeidstid hvis det kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten. Den gir også rett til redusert arbeidstid av blant annet sosiale eller andre vektige velferdsgrunner, på samme vilkår, med rett til å gå tilbake til tidligere arbeidstid etter den avtalte perioden. Å flytte arbeidsdagen en time, eller jobbe kortere en periode, er altså en rett, med det samme vilkåret.

Flere ordninger treffer sjelden den vanlige hverdagshjelpen. Pleiepenger fra NAV gjelder pleie av en nærstående hjemme i livets sluttfase, inntil 60 dager per person som pleies. De dagene kan deles mellom flere. Omsorgspengene fra NAV gjelder barn og ikke foreldre. Kommunen skal tilby nødvendig pårørendestøtte, blant annet avlastning, opplæring og veiledning og omsorgsstønad, til dem som har særlig tyngende omsorgsarbeid.

Gautun og Bratt foreslår selv en løsning: å utvide ordningen som småbarnsforeldre har, til også å gjelde dem som hjelper aldrende foreldre. Noen slik ordning finnes ikke i dag.

De samme årene

For mange kvinner faller dette i de samme årene som overgangsalderen. En liten britisk studie med kvinner i peri og postmenopause fant at omsorgsroller kan skyve egen helse, som trening, bakerst i køen. Den studien sier ingenting om hvor vanlig det er, eller om norske forhold.

Det tallene fra Norge viser, er at det å stå mellom jobben og foreldre som trenger mer hjelp, er vanlig. Det er en del av arbeidslivet for halvparten av arbeidstakerne mellom 35 og 67 år som har en forelder i live, og når det trengs fri, tas det oftest som avspasering og feriedager.

Det finnes en rett til inntil ti dager fri i året, og en rett til å be om en arbeidstid som passer bedre. Om dagene er betalt, står i tariffavtalen eller hos arbeidsgiveren, og det er et spørsmål det går an å stille før neste telefon kommer.

Kilder

  • Gautun H, Bratt C (2024). «Caring for older parents in Norway: How does it affect labor market participation and absence from work?» Social Science & Medicine.
  • Gautun H, Bratt C (2023). «Help and Care to Older Parents in the Digital Society.» Nordic Journal of Working Life Studies.
  • Woodward A, Butler F (2026). «Applying the Behavior Change Wheel to design physical activity interventions for women undergoing the menopause transition.» Menopause.
  • Arbeidsmiljøloven § 10-2 og § 12-10. Lovdata, hentet 16.11.2026.
  • Helse- og omsorgstjenesteloven § 3-6. Lovdata, hentet 16.11.2026.
  • Arbeidstilsynet, «Permisjoner». arbeidstilsynet.no, hentet 16.11.2026.
  • NAV, «Pleiepenger i livets sluttfase». nav.no, hentet 16.11.2026.