Spekkhoggere har også overgangsalder. Barnebarna tjener på det.

Nesten alle pattedyr får unger så lenge de lever, men spekkhoggerhunnene slutter rundt førti og lever i mange år til. Når en slik bestemor dør, øker risikoen for at barnebarna dør, og mest i år med lite eller middels mye laks.

Kortversjonen

Spekkhoggerhunner får sin siste kalv sent i trettiårene eller tidlig i førtiårene, og noen lever i flere tiår etterpå. Bare mennesker og noen få tannhvalarter har et så langt liv etter siste unge.
Dør en mormor som har sluttet å få kalver, blir dødsrisikoen for barnebarnet de neste to årene nesten sju ganger så høy, regnet ved laksemengden tidlig på 1980-tallet. Bestemødrene betyr mest når det er lite eller middels mye laks.
Hos både hval og menneske ser overgangsalderen ut til å ha kommet fordi livet ble lengre, mens årene med fruktbarhet ble stående. Bestemorhypotesen er en ledende forklaring, ikke et bevis, og forskerne mener konkurransen mellom mor og datter også må med.

Nesten alle pattedyr får unger til de dør. Kroppen eldes, og evnen til å få barn eldes omtrent i samme takt.

Kvinner er et av få unntak. De andre finnes i havet.

Spekkhoggerhunnene får sin siste kalv sent i trettiårene eller tidlig i førtiårene. Så lever de videre. Av hunnene som blir ti år, lever 64 prosent til de er 45. Da har de i snitt nesten seksten år igjen, og noen lever i flere tiår.

I 2019 testet forskere for første gang grundig om disse bestemødrene får flere barnebarn til å overleve. Stuart Nattrass ved Universitetet i York og kolleger fra Storbritannia, USA og Canada publiserte funnene i tidsskriftet PNAS. De brukte data fra to bestander langs kysten av delstaten Washington og British Columbia. Hvert år i over førti år har forskere fotografert dyrene og kjent dem igjen på ryggfinnen og merkene rundt den. Slik vet de hvem som er mor og mormor til hvem.

Forskerne fulgte 378 spekkhoggere med kjent mormor. I de to årene etter at mormoren døde, var dødsrisikoen for barnebarnet 4,5 ganger så høy som hos barnebarn med levende mormor. Hadde mormoren sluttet å få kalver selv, var den 6,7 ganger så høy. Begge tallene gjelder et år med like mye laks som snittet tidlig på 1980-tallet.

Bestemor betyr mest når laksen svikter

Spekkhoggerne i dette området spiser helst kongelaks. Tapet av en bestemor slår hardest ut i år med lite eller middels mye laks.

En tidligere studie fra det samme forskningsmiljøet gir en mulig forklaring. Når flokken beveger seg gjennom områdene der laksen står, leder hunner som er forbi alderen for å få kalver. Det gjelder særlig i dårlige lakseår. Forskerne tolker det slik at de eldste hunnene bærer kunnskap om hvor maten finnes.

Hvorfor slutte å få kalver?

At bestemødre hjelper, forklarer at de lever lenge. Det forklarer ikke hvorfor de slutter å få unger. Elefantbestemødre hjelper også, og de føder til de dør.

Svaret ser ut til å ligge i konkurransen innad i familien. Disse spekkhoggerne forlater aldri morens flokk. Får mor og datter kalv i samme periode, har kalven til mora 1,7 ganger så høy risiko for å dø som kalven til datteren. Det viste en studie i Current Biology i 2017.

Og bestemødrene som har sluttet, hjelper barnebarna mer enn de som fortsatt får kalver. Å slutte gjør to ting på én gang. Hun slipper å konkurrere med datteren, og hun får mer å gi.

Livet ble lengre, fruktbarheten ble stående

I 2024 sammenlignet Samuel Ellis ved Universitetet i Exeter og kollegene hans levetiden til 32 tannhvalarter. Studien sto i Nature. Overgangsalder har oppstått minst fire ganger hver for seg, i fem arter: spekkhogger, halvspekkhogger, kortfinnegrindhval, narhval og hvithval.

Hunnene i disse artene kan bli rundt førti år eldre enn kroppsstørrelsen skulle tilsi. Men de får ikke unger i færre år enn andre hvaler på samme størrelse. Livet ble lengre. Årene med kalver ble stående.

Det er samme vei som hos mennesker. Kvinner får barn i like mange år som sjimpansehunner, men lever mye lenger. I befolkninger uten prevensjon og moderne medisin lever kvinner i snitt 42,5 prosent av voksenlivet etter siste barn. Hos de fleste ville sjimpanser er andelen 2 prosent.

Bestemorhypotesen, enkelt sagt

En hunn fører genene sine videre gjennom barna, men også gjennom barnebarna. Når det blir dyrt og risikabelt å få flere unger selv, kan det lønne seg mer å hjelpe dem som allerede finnes.

Hos mennesker finnes det støtte for det samme. I gamle befolkningsregistre fra Finland og Canada fant Mirkka Lahdenperä og kollegene at kvinner som levde lenge etter siste barn, fikk flere barnebarn.

Bestemorhypotesen er den ledende forklaringen på hvorfor overgangsalderen finnes, ikke et bevis. Forskerne bak spekkhoggerstudien skriver selv at både hjelpen og konkurransen trengs for å forklare den.

Sjimpansene viser at bildet er mer sammensatt. I 2023 viste en forskergruppe i Science at hunnene i Ngogo i Uganda lever omtrent en femtedel av voksenlivet etter siste unge. Men sjimpansedøtre forlater flokken når de blir voksne, så bestemødrene bor sjelden nær barnebarna. Der passer bestemorforklaringen dårlig. Forskerne vet heller ikke om Ngogo er et unntak.

Tiden etterpå er ikke en rest

Overgangsalderen er ikke kroppen som gir seg for tidlig. Hos både hval og menneske ser den ut til å ha oppstått fordi livet ble lengre, mens årene med fruktbarhet ble stående der de var. Tiden etterpå er det evolusjonen la til.

Langs kysten av Washington og British Columbia er det de eldste hunnene flokken følger, særlig når laksen er vanskelig å finne.

Kilder

Nattrass S, Croft DP, Ellis S m.fl. (2019). «Postreproductive killer whale grandmothers improve the survival of their grandoffspring». PNAS. DOI: 10.1073/pnas.1903844116
Ellis S, Franks DW, Nielsen MLK, Weiss MN, Croft DP (2024). «The evolution of menopause in toothed whales». Nature. DOI: 10.1038/s41586-024-07159-9
Ellis S, Franks DW, Nattrass S m.fl. (2018). «Analyses of ovarian activity reveal repeated evolution of post-reproductive lifespans in toothed whales». Scientific Reports. DOI: 10.1038/s41598-018-31047-8
Brent LJN, Franks DW, Foster EA m.fl. (2015). «Ecological knowledge, leadership, and the evolution of menopause in killer whales». Current Biology. DOI: 10.1016/j.cub.2015.01.037
Croft DP, Johnstone RA, Ellis S m.fl. (2017). «Reproductive conflict and the evolution of menopause in killer whales». Current Biology. DOI: 10.1016/j.cub.2016.12.015
Lahdenperä M, Lummaa V, Helle S, Tremblay M, Russell AF (2004). «Fitness benefits of prolonged post-reproductive lifespan in women». Nature. DOI: 10.1038/nature02367
Wood BM, Negrey JD, Brown JL m.fl. (2023). «Demographic and hormonal evidence for menopause in wild chimpanzees». Science. DOI: 10.1126/science.add5473