Fire sett per muskel i uka. Er tiden knapp, er det nok.
Kvinnen som vurderer å begynne, støter først på tidsbruken. Et vanlig styrkeprogram er 8 til 10 øvelser, 2 til 4 sett av hver, 2 til 4 økter i uka. Med oppvarming og tøying tar én slik økt gjerne over timen.
Kortversjonen
- Minstedosen for styrketrening er minst 4 sett per muskelgruppe i uka med 6 til 15 repetisjonsmaksimum, og tre store flerleddsøvelser dekker det meste av kroppen. Det blir 12 arbeidssett, og under en time.
- Forutsetningen er at settene tas nær utmattelse. Tiden spares på mengden, ikke på innsatsen.
- Regnestykket gjelder den som har lite tid. Vil hun bli sterkest mulig, eller vil hun styrke skjelettet, kreves det mer og hardere trening enn dette. Forsøket som bedret beinvev hos postmenopausale kvinner, brukte tyngre vekter og mer volum.
Et vanlig styrkeprogram tar flere timer i uka. Er målet å komme i gang med styrketrening i overgangsalderen på minst mulig tid, ligger minstedosen langt lavere. Vil hun bli sterkest mulig, gjelder et annet regnestykke.
Til sammen blir det flere timer. Slike timer finnes ikke i en uke som allerede er full.
Mangel på tid er blant de vanligste grunnene folk selv oppgir til at de lar være å trene. Det er utgangspunktet for en gjennomgang publisert i Sports Medicine i 2021, der Vegard Moe Iversen og Marius Steiro Fimland ved NTNU og to kolleger snudde spørsmålet: hvor lite skal det til, og fortsatt gi noe igjen?
Svaret deres er kort nok til å skrives på en lapp. Minst 4 sett per muskelgruppe per uke, med en vekt som er tung nok til at 6 til 15 repetisjoner er alt som går. I faget kalles det 6 til 15 repetisjonsmaksimum.
Tre store flerleddsøvelser dekker det meste av kroppen: en pressøvelse for beina, en dragøvelse og en pressøvelse for overkroppen. Beinpress, roing, benkpress.
Med 4 sett av hver av dem blir det 12 arbeidssett i uka. Selv med to minutters pause mellom hvert sett havner uketotalen under timen.
Tiden spares på mengden. Tre øvelser mot 8 til 10, og pausene er de samme. Det som er kuttet, er hvor mye, og innsatsen i hvert sett skal være like høy.
Derfor hviler hele opplegget på én forutsetning: settene skal tas nær utmattelse. Gjennomgangen definerer treningsvolum nettopp slik, som antall sett utført nær utmattelse. Et sett som bare er gjennomført, regnes ikke med. Med tunge vekter holder det å komme i nærheten.
Et sett som avsluttes mens det fortsatt går lett, teller ikke med i regnestykket.
Det er her minstedosen oftest kollapser i praksis. Slik jeg ser det i behandlingsrommet, stopper de fleste et godt stykke før vekten faktisk krever noe. Det er min egen kliniske observasjon og intet forskningsfunn. Likevel avgjør den om 12 sett er en dose eller bare et tidsforbruk.
Det kommer an på hva målet er
Betingelsen er målet. Gjelder det å komme i gang med minst mulig tidsbruk, holder dosen over. Gjelder det å bli sterkest mulig, koster det timer.
Forfatterne sier det selv: gjennomgangen er skrevet for folk som har lite tid. Den som vil hente ut alt kroppen kan gi uten å telle timer, er ikke målgruppen. Mer volum gir mer, opp til et punkt.
Så hva slags arbeid er dette? En narrativ oversiktsartikkel, altså en faglig gjennomgang der litteraturen ikke er søkt opp og veid etter faste kriterier slik en systematisk oversikt gjør det. Den har ingen egne deltakere og ingen egne effekttall. Studiene bak handler i stor grad om utrente og mosjonsaktive voksne, og de måler styrke og muskelmasse.
Teller man hvem som faktisk deltok i dem, er de aller fleste menn. Den opptellingen har Meno gjort selv. Gjennomgangen tar ikke det forbeholdet.
Kunnskapen om styrketrening i overgangsalderen spesielt er altså tynnere enn den burde være. Minstedosen er hentet fra andre kropper enn hennes.
Og det som finnes, peker snarere motsatt vei for muskelmassens del. Gjennomgangen skriver at eldre voksne trolig trenger noe mer ukesvolum enn yngre for å beholde det de har bygget. For styrken ser gulvet ut til å ligge like lavt.
Helsegevinsten av styrketrening topper seg tidligere enn mange tror
En metaanalyse fra 2022, med Haruki Momma og kolleger, samlet 16 befolkningsstudier og så på muskelstyrkende aktivitet opp mot risikoen for å dø tidlig og for å bli syk. Kurven de fant, var formet som en J.
Risikoen for tidlig død, for hjertesykdom og for kreft sank med mellom 10 og 20 prosent, og gevinsten var på sitt største allerede ved omtrent 30 til 60 minutter i uka. Hva som skjer ved høyere doser, kaller forfatterne selv uklart.
Dette er observasjonsstudier, og aktiviteten er som regel selvrapportert. De kan vise at to ting henger sammen. Om det ene forårsaker det andre, kan de ikke avgjøre. Forfatterne graderer selv tiltroen til tallene som svært lav, og for to av de tre utfallene er dose og respons ikke statistisk sikkert koblet. Retningen er den samme i hovedutfallene. Mer enn et signal er det likevel ikke.
Volumet betyr mer enn frekvensen
En metaanalyse fra 2018, ført i pennen av Grant Ralston, sammenlignet styrkefremgang ved én, to og tre eller flere økter i uka. Da det ukentlige volumet var likt, fant den ingen sikker forskjell mellom å samle arbeidet på én dag og å spre det på flere.
Det er ukesummen som teller. Hvor mange ganger treningsskoene kommer fram, kan hun velge selv: to korte økter der de passer, eller én lengre på lørdag formiddag.
Men styrke og muskelmasse skiller lag når frekvensen faller. En studie fra 2018 fulgte tidligere inaktive eldre kvinner som kuttet fra to økter i uka til én. Styrken i beina fortsatte å øke. Muskelaktiveringen i låret fortsatte å øke. Tverrsnittet av lårmuskelen krympet.
Studiens egen konklusjon er at kuttet ikke går ut over maksimal styrke eller muskelaktivering, men at det kan gå ut over muskelmassen, og til og med reversere det som allerede var bygget.
Praktisk betyr det at én økt i uka er mye bedre enn ingen, og at to er bedre enn én for den som vil beholde muskelmassen.
Det hun får ekstra, og det koster ikke tid
Beinvev svarer på hvor hardt og hvor raskt det deformeres. Forskerne bak et australsk forsøk tar det som premiss. Det er ikke noe forsøket deres viste.
I det forsøket ble 101 postmenopausale kvinner med lav beinmasse fulgt i åtte måneder, og beinvevet deres ble bedre. Treningen var 2 økter på 30 minutter i uka, altså én time, med 5 sett på 5 repetisjoner over 85 prosent av det de maksimalt klarte én gang, under tett veiledning.
Forsøket het trening med høy motstand og støt. Støtdelen står i studiens egen tittel, og protokollen var både tyngre og romsligere enn de 4 settene i uka. Hvor mye av gevinsten som kom fra vekten og hvor mye som kom fra støtet, kan forsøket ikke skille.
Det var én time i uka, men timen var hard, og det er belastningen forskerne mener skjelettet svarer på.
Et forbehold om oppvarmingen
Gjennomgangen anbefaler å kutte den generelle oppvarmingen når tiden er knapp, og heller gjøre noen lette sett av selve øvelsen først. Tøying nedprioriteres med mindre bedre bevegelighet er et mål i seg selv.
Det rådet er skrevet for friske mennesker som trener. Som fysioterapeut vil jeg legge til at det ikke er et klarsignal for alle. En kvinne på 50 med en stiv skulder, et kne som verker eller en rygg som har vært vond i månedsvis, har en annen grunn til å bruke de første minuttene på å forberede vevet enn den som bare vil spare tid.
For henne er de lette settene av selve øvelsen ikke en formalitet. De er informasjon. De forteller hvordan leddet oppfører seg i dag, før vekten blir tung nok til at svaret koster noe.
Gulvet ligger lavere enn taket antyder
En uke med 12 arbeidssett tar en halvtime til tre kvarter, oppvarming og bytte mellom stasjoner iberegnet. Det er omtrent samme tidsbruk som befolkningsstudiene finner mest helsegevinst ved.
De to tallene måler ikke det samme. Det ene er en dose for muskelen, det andre er minutter krysset av på et spørreskjema. Sammenfallet er et sammentreff i tid. Det beviser ikke at den ene dosen gir den andre gevinsten.
Men begge peker tidlig i kurven. Gulvet ligger lavt, i hvert fall for styrken. Det som står igjen å hente derfra, avhenger mest av hvor tungt hun belaster.
Kilder
- Iversen VM, Norum M, Schoenfeld BJ, Fimland MS (2021). «No Time to Lift? Designing Time-Efficient Training Programs for Strength and Hypertrophy: A Narrative Review.» Sports Medicine.
- Momma H, Kawakami R, Honda T, Sawada SS (2022). «Muscle-strengthening activities are associated with lower risk and mortality in major non-communicable diseases: a systematic review and meta-analysis of cohort studies.» British Journal of Sports Medicine.
- Ralston GW, Kilgore L, Wyatt FB, Buchan D, Baker JS (2018). «Weekly Training Frequency Effects on Strength Gain: A Meta-Analysis.» Sports Medicine Open.
- Walker S, Serrano J, Van Roie E (2018). «Maximum Dynamic Lower-Limb Strength Was Maintained During 24-Week Reduced Training Frequency in Previously Sedentary Older Women.» Journal of Strength and Conditioning Research.
- Watson SL, Weeks BK, Weis LJ, Harding AT, Horan SA, Beck BR (2018). «High-Intensity Resistance and Impact Training Improves Bone Mineral Density and Physical Function in Postmenopausal Women With Osteopenia and Osteoporosis: The LIFTMOR Randomized Controlled Trial.» Journal of Bone and Mineral Research.