Reis deg fra gulvet uten hender. Poengsummen sier noe om hvor lenge du lever.

Forskere lot 4 282 voksne mellom 46 og 75 år sette seg på gulvet og reise seg igjen, og trakk poeng for hver hånd og hvert kne de tok seg for med. Av dem med lavest poengsum døde 42 prosent i årene som fulgte. Av dem med full pott døde knapt 4 prosent. Deltakerne ble fulgt i rundt tolv år i snitt.

Kortversjonen

• Jo færre poeng på gulvtesten, jo flere døde i årene etterpå. Forskerne fulgte 4 282 voksne i rundt tolv år i snitt.
• Testen gir opptil ti poeng: fem for å sette seg og fem for å reise seg. Hver hånd, underarm, kne eller siden av leggen som tar i gulvet koster ett poeng, og ustøhet koster et halvt.
• To av tre deltakere var menn. Testen kan tas på stuegulvet i kveld.

Slik gir testen poeng

Testen gir opptil ti poeng. Fem for å sette seg ned, fem for å reise seg opp. Den tas barføtt på et gulv som ikke er glatt, i klær som ikke strammer. Oppgaven er å sette seg og reise seg igjen med så lite støtte som mulig.

Hver gang en hånd, en underarm, et kne eller siden av leggen tar i gulvet for å hjelpe til, koster det ett poeng. En hånd på kneet for å skyve seg opp koster også ett. Den som vakler eller mister balansen litt, mister et halvt. Den som ikke klarer å sette seg eller reise seg uten hjelp utenfra, fra en annen person, et bord eller en vegg, får null for den delen. Det er lov å krysse beina, både på vei ned og på vei opp. Det er også lov å prøve flere ganger. Det beste forsøket teller.

Den som tar seg for med en hånd på vei ned, og med en hånd og et kne på vei opp, får fire poeng for å sette seg og tre for å reise seg. Til sammen sju.

Hva studien fant

Å sette seg på gulvet og reise seg igjen gjør de fleste uten å tenke over det. Nettopp derfor liker forskerne bevegelsen. Den krever styrke, spenst, bevegelighet og balanse. Alt på en gang, uten utstyr.

Fra 1998 til 2023 tok 4 282 voksne testen på en klinikk for treningsmedisin i Rio de Janeiro. De var mellom 46 og 75 år. Forskerne fulgte dem i rundt tolv år i snitt og telte hvem som døde av naturlige årsaker. Covid og ytre årsaker, som ulykker og vold, holdt de utenfor.

Deltakerne i studien hadde ingen plager som hindret dem i å ta testen. Med vonde knær eller hofter, eller med svimmelhet når man reiser seg, er det lurt å ha noe stødig innen rekkevidde. Eller å la testen vente.

I gruppen med lavest poengsum døde 42 prosent. Blant dem som fikk full pott, døde knapt 4 prosent. Omtrent en av ti havnet i hver av de to gruppene.

Forskjellen skyldes ikke bare at de eldste og sykeste fikk lavest poengsum. Forskerne tok hensyn til alder, kjønn, vekt og sykdom. Likevel var risikoen for å dø nesten fire ganger så høy i den laveste gruppen som i den høyeste. Studien sto i European Journal of Preventive Cardiology, og hovedforfatter er legen Claudio Gil Araújo.

Det er ikke første gang gruppen finner dette. I 2014 fulgte de 2 002 voksne mellom 51 og 80 år. Da hang hvert ekstra poeng på testen sammen med 21 prosent bedre overlevelse.

Den vanligste poengsummen i studien var 8, for kvinner som for menn. Blant dem med 8 poeng døde 11 prosent, tre ganger så mange som i gruppen med full pott. Men når forskerne tok hensyn til alder, kjønn, vekt og sykdom, var forskjellen mellom disse to gruppene ikke lenger statistisk sikker.

Det studien ikke sier

To av tre deltakere var menn, og dette er en sammenheng, ikke bevis for at bevegelsen i seg selv gir et lengre liv. Deltakerne kom dessuten til en privat klinikk, og de fleste hadde god utdanning og god råd.

Forskerne kan heller ikke forklare hvorfor poengsummen sier så mye. De peker på det testen måler: muskelstyrke og spenst, bevegelighet, balanse og kroppssammensetning, altså forholdet mellom muskler og fett. Alt dette er fysisk form, men ikke kondisjon.

Ett bein, ti sekunder

Den samme forskergruppen har testet noe enda enklere. De ba 1 702 personer mellom 51 og 75 år om å stå på ett bein i ti sekunder. En av fem klarte det ikke.

Deltakerne ble fulgt i rundt sju år. Av dem som ikke klarte det, døde 17,5 prosent, mot 4,6 prosent av dem som gjorde det. Justert for alder, kjønn, vekt og sykdom var risikoen nesten dobbelt så høy. Også her var de fleste deltakerne menn.

Et tall å begynne med

Poengsummen på gulvet er ingen dom. Den er et utgangspunkt. Den viser også hvor støtten trengs, på vei ned eller på vei opp, og det er nyttigere å vite enn selve tallet.

Hvilken trening som løfter poengsummen best, vet forskerne ikke ennå. Det sier de selv. Om det forlenger livet å øve seg opp, vet forskerne heller ikke. Det er det neste spørsmålet de selv stiller. Studiene sammenligner mennesker med ulik poengsum. De har ikke fulgt noen som trente seg bedre. Målet trenger uansett ikke være full pott. Ett poeng mer enn sist er et godt sted å begynne.

Poengsummen er verdt å skrive ned, og testen er verdt å ta igjen om et halvt år. Og neste gang noen setter seg på gulvet i et selskap, er det lov å telle hender.

Kilder

• Araújo CGS, de Souza e Silva CG, Myers J, Laukkanen JA, Ramos PS, Ricardo DR (2026). «Sitting-rising test scores predict natural and cardiovascular causes of deaths in middle-aged and older men and women». European Journal of Preventive Cardiology 33(12):2170 til 2178. DOI 10.1093/eurjpc/zwaf325
• Brito LB, Ricardo DR, Araújo DS, Ramos PS, Myers J, Araújo CG (2014). «Ability to sit and rise from the floor as a predictor of all-cause mortality». European Journal of Preventive Cardiology. DOI 10.1177/2047487312471759
• Araujo CG, de Souza e Silva CG, Laukkanen JA m.fl. (2022). «Successful 10-second one-legged stance performance predicts survival in middle-aged and older individuals». British Journal of Sports Medicine. DOI 10.1136/bjsports-2021-105360