Nattesvette regnes som overgangsalderens signatur. Ved ubehandlet søvnapné er den nesten tre ganger så vanlig.

Søvnapné hos kvinner blir tre ganger så vanlig fra femtiårene av, symptomlisten overlapper nesten helt med overgangsplager, og de færreste blir utredet.

Kortversjonen

• Moderat til alvorlig søvnapné rammer rundt ni prosent av kvinner mellom 50 og 70 år, mot tre prosent av kvinner mellom 30 og 49 år, og risikoen stiger gjennom overgangsalderen uavhengig av alder og vekt.
• Symptomlisten overlapper nesten helt med overgangsplager. Hyppig nattesvette er nesten tre ganger så vanlig hos kvinner med ubehandlet søvnapné som hos kvinner ellers, og i 1997 ble det anslått at 93 prosent av kvinnene med moderat til alvorlig søvnapné aldri hadde fått diagnosen.
• Ved snorking, søvnighet på dagtid eller søvn som ikke bedres av noe, anbefaler forskerne søvnutredning. Den starter hos fastlegen og går videre til nattlig registrering av pusten.

Blant kvinner med ubehandlet søvnapné oppga 33,3 prosent at de svettet om natten minst tre ganger i uken. Blant kvinner i befolkningen ellers var andelen 12,4 prosent. Tallene kommer fra den islandske søvnapnékohorten, 822 pasienter henvist til behandling og 703 tilfeldig trukne kontrollpersoner, publisert i BMJ Open i 2013.

Nattesvette er det symptomet som mer enn noe annet får en kvinne i femtiårene til å tenke hormoner. Den er samtidig, viser de samme tallene, nesten tre ganger så vanlig hos dem som har pustestopp om natten som hos alle andre.

Og nattesvetten er bare det første punktet på en liste de to tilstandene nesten deler.

To tilstander, én symptomliste

Helsenorge lister fem tegn på søvnapné: pustestopp under søvn som andre har observert, høy snorking, tretthet og søvnighet på dagtid, konsentrasjonsvansker og hodepine om morgenen.

To av de fem, tretthet på dagtid og konsentrasjonsvansker, står også på listen kvinner i førti- og femtiårene får presentert som overgangsplager. Legger man til nattesvette, oppvåkninger og nedstemthet, står to tilstander igjen med nesten samme ansikt.

På årskonferansen til Menopause Society of Ireland 12. september i år sa søvnlegen Zoe Schaedel nettopp dette fra scenen: symptomene på obstruktiv søvnapné kan ligne symptomene på overgangsalder til forveksling, og en betydelig andel av kvinnene som har søvnapné, går udiagnostisert. British Menopause Society publiserte referatet fra konferansen tre dager senere.

Risikoen stiger, og det handler ikke bare om vekt

Blant amerikanske kvinner mellom 50 og 70 år har omtrent ni prosent moderate til alvorlige pustevansker under søvn. Blant kvinner mellom 30 og 49 år er andelen tre prosent. Tallene er beregnet fra Wisconsin Sleep Cohort Study og publisert i American Journal of Epidemiology i 2013.

Terry Young og kolleger ved University of Wisconsin hadde allerede i 2003 knyttet økningen til overgangsalderen. De analyserte 589 kvinner som alle hadde gjennomgått full søvnregistrering i laboratorium. Justert for alder, kroppsbygning, røyking og andre forhold var oddsen for minst femten pustestopp og pustereduksjoner i timen 3,5 ganger høyere i postmenopause enn i premenopause.

Den nærliggende innvendingen er vekten. Mange kvinner legger på seg i midtlivet, og overvekt er den enkeltfaktoren som betyr mest for søvnapné.

Innvendingen ble besvart i 2017. Anna Mirer og kolleger fulgte 219 kvinner mellom 38 og 62 år med søvnregistrering hjemme hvert halvår, til sammen 1 667 målinger. Etter justering for alder, kroppsmasseindeks, midjemål og halsmål lå apné-hypopné-indeksen 31 prosent høyere i postmenopause enn i premenopause. For hvert år i overgangsalderen steg den med fire prosent.

En eldre studie peker samme vei. Edward Bixler og kolleger ved Pennsylvania State University undersøkte 1 000 kvinner i søvnlaboratorium og fant klinisk definert søvnapné hos 0,6 prosent av de premenopausale og hos 2,7 prosent av de postmenopausale som ikke brukte hormonbehandling. Blant menn var andelen 3,9 prosent.

Blant postmenopausale kvinner som brukte hormonbehandling, var forekomsten 0,5 prosent. Studien er en tverrsnittsstudie og viser en sammenheng. Den er ikke et bevis for at hormonbehandling behandler søvnapné.

Ni av ti

Hvor mange kvinner som aldri får vite at de har det, ble anslått allerede i 1997. Young og kolleger undersøkte 4 925 yrkesaktive voksne og konkluderte med at 93 prosent av kvinnene og 82 prosent av mennene med moderat til alvorlig søvnapnésyndrom aldri hadde fått diagnosen stilt. Dette i en befolkning uten åpenbare hindringer for å komme til lege.

Forklaringene er to.

Den første handler om hvordan tilstanden viser seg. En kunnskapsgjennomgang av Izolde Bouloukaki og kolleger ved Universitetet på Kreta, publisert i Medical Principles and Practice i 2021, beskriver at kvinner oftere kommer til legen med uspesifikke plager: insomni, depressive symptomer, utmattelse, hodepine om morgenen og mareritt. Og blant kvinnene som faktisk får diagnosen, går det klassiske bildet igjen, høylytt snorking og søvnighet på dagtid. Det sier mest om hvem som blir fanget opp.

Den andre forklaringen er mer ubehagelig.

I 1996 undersøkte Young og kolleger 388 kvinner og 551 menn, ingen av dem med en søvnapnédiagnose. Kvinnene med søvnapné rapporterte ikke andre symptomer enn menn med like alvorlig tilstand. Snorking var den sterkeste indikatoren hos begge kjønn. Retningslinjene var altså like gyldige for kvinner, konkluderte forskerne i Archives of Internal Medicine.

Derfor måtte forklaringen på kjønnsforskjellen i diagnostikk søkes andre steder, skrev de, «inkludert muligheten for at helsepersonell overser typiske symptomer hos kvinner».

De to funnene motsier ikke hverandre. Kvinner kan komme med et bredere og mindre entydig symptombilde. Og de samme symptomene kan likevel bli tolket annerledes når det er en kvinne i femtiårene som sitter foran legen.

Mirer og kollegene skrev det selv, i innledningen til 2017-studien:

«Å tilskrive ethvert søvnproblem de normale prosessene i overgangsalderen kan føre til underdiagnostisering av søvnlidelser som lar seg behandle hos kvinner i midtlivet.»

Hva som peker mot pusten

Det finnes ikke ett enkelt symptom som skiller de to tilstandene. Det nærmeste er et mønster.

I en klinisk studie fra Chile av 1 464 pasienter utredet med søvnregistrering, hvorav 509 kvinner, var det alder, insomni, nattlig vannlating, høyt blodtrykk og halsomkrets som hang sammen med søvnapné hos kvinnene. Snorking forekom like ofte hos kvinner som hos menn når de ble sammenlignet ved samme alder og samme antall pustestopp.

Den islandske studien fant at nattesvetten hang sammen med yngre alder, hjerte- og karsykdom, høyt blodtrykk, søvnighet og symptomer på insomni.

To ting går igjen i begge studiene: høyt blodtrykk og insomni. Det tredje er tiden. Plager som holder seg, eller forverres, gjennom år der alt annet er forsøkt.

Hvorfor det haster

Ubehandlet søvnapné er ikke bare et spørsmål om å være trett. I Sleep Heart Health Study, publisert i American Journal of Respiratory and Critical Care Medicine i 2001, ble 6 424 personer undersøkt med søvnregistrering hjemme. For dem som lå i fjerdedelen med flest pustestopp, var den justerte oddsen for hjertesvikt 2,38 ganger så høy som for dem med færrest, og oddsen for hjerneslag 1,58 ganger så høy.

Også dette er en tverrsnittsstudie. Den viser en sammenheng, ikke en årsak. Men den peker mot et organsystem som allerede er under press i denne livsfasen. På den samme irske konferansen minnet professor Angela Maas om at hjerte- og karsykdom er den viktigste dødsårsaken hos kvinner fra midtlivet og utover.

Alvorlig søvnapné går sjelden over av seg selv, skriver Helsenorge. Den vanligste og mest effektive behandlingen er CPAP, en maske som holder luftveiene åpne med et lett lufttrykk gjennom natten. En snorkeskinne som flytter underkjeven framover kan redusere både snorking og pustestopp.

Veien til en utredning

Veien begynner hos fastlegen, med en kartlegging av symptomene og en klinisk undersøkelse. Informasjon fra en partner regnes som viktig i vurderingen. Derfra kan legen henvise videre til nattlig søvnregistrering, enten respiratorisk polygrafi eller polysomnografi.

Tilstanden er ikke sjelden i Norge. I Akershus Sleep Apnea Project fikk 29 258 personer mellom 30 og 65 år tilsendt et søvnskjema, og 518 av dem gjennomgikk full søvnregistrering på sykehus. Forskerne anslo at 16 prosent av middelaldrende nordmenn har minst fem pustestopp og pustereduksjoner i timen, og at åtte prosent har minst femten.

Anbefalingen om å be om utredning er ikke ny. Young og kollegene skrev den i konklusjonen på Wisconsin-studien i 2003: utredning for søvnrelaterte pustevansker bør være en prioritet for kvinner i overgangsalderen som oppgir snorking, søvnighet på dagtid eller utilfredsstillende søvn.

I september 2026 sto en søvnlege på en scene i Irland og minnet en sal med kolleger om hvor like symptomlistene er, og hvor mange kvinner som aldri får diagnosen.

Det islandske forskerteamet fulgte pasientene sine i to år. I hele gruppen som brukte pustemaskinen som anvist, kvinner og menn samlet, falt den hyppige nattesvetten fra 33,2 til 11,5 prosent, altså ned på nivået i befolkningen ellers.

Leger bør vurdere muligheten for søvnapné hos pasienter som klager over nattesvette, konkluderte de.

Kilder

• Arnardottir ES, Janson C, Bjornsdottir E, Benediktsdottir B, Juliusson S, Kuna ST, Pack AI, Gislason T. «Nocturnal sweating, a common symptom of obstructive sleep apnoea: the Icelandic sleep apnoea cohort.» BMJ Open, 2013. DOI: 10.1136/bmjopen-2013-002795
• Peppard PE, Young T, Barnet JH, Palta M, Hagen EW, Hla KM. «Increased prevalence of sleep-disordered breathing in adults.» American Journal of Epidemiology, 2013. DOI: 10.1093/aje/kws342
• Young T, Finn L, Austin D, Peterson A. «Menopausal status and sleep-disordered breathing in the Wisconsin Sleep Cohort Study.» American Journal of Respiratory and Critical Care Medicine, 2003. DOI: 10.1164/rccm.200209-1055OC
• Mirer AG, Young T, Palta M, Benca RM, Rasmuson A, Peppard PE. «Sleep-disordered breathing and the menopausal transition among participants in the Sleep in Midlife Women Study.» Menopause, 2017. DOI: 10.1097/GME.0000000000000744
• Bixler EO, Vgontzas AN, Lin HM, Ten Have T, Rein J, Vela-Bueno A, Kales A. «Prevalence of sleep-disordered breathing in women: effects of gender.» American Journal of Respiratory and Critical Care Medicine, 2001. DOI: 10.1164/ajrccm.163.3.9911064
• Young T, Evans L, Finn L, Palta M. «Estimation of the clinically diagnosed proportion of sleep apnea syndrome in middle-aged men and women.» Sleep, 1997. DOI: 10.1093/sleep/20.9.705
• Young T, Hutton R, Finn L, Badr S, Palta M. «The gender bias in sleep apnea diagnosis. Are women missed because they have different symptoms?» Archives of Internal Medicine, 1996. PMID: 8944737
• Bouloukaki I, Tsiligianni I, Schiza S. «Evaluation of Obstructive Sleep Apnea in Female Patients in Primary Care: Time for Improvement?» Medical Principles and Practice, 2021. DOI: 10.1159/000518932
• Saldías Peñafiel F, Salinas Rossel G, Cortés Meza J, Farías Nesvadba D, Peñaloza Tapia A, Aguirre Mardones C, Díaz Patiño O. «Diferencias de género en las características clínicas y rendimiento de los cuestionarios de sueño en adultos con síndrome de apneas obstructivas del sueño.» Revista Médica de Chile, 2019. DOI: 10.4067/s0034-98872019001001291
• Shahar E, Whitney CW, Redline S, Lee ET, Newman AB, Nieto FJ, O'Connor GT, Boland LL, Schwartz JE, Samet JM. «Sleep-disordered breathing and cardiovascular disease: cross-sectional results of the Sleep Heart Health Study.» American Journal of Respiratory and Critical Care Medicine, 2001. DOI: 10.1164/ajrccm.163.1.2001008
• Hrubos-Strøm H, Randby A, Namtvedt SK, Kristiansen HA, Einvik G, Benth J, Somers VK, Nordhus IH, Russell MB, Dammen T, Omland T, Kværner KJ. «A Norwegian population-based study on the risk and prevalence of obstructive sleep apnea. The Akershus Sleep Apnea Project (ASAP).» Journal of Sleep Research, 2011. DOI: 10.1111/j.1365-2869.2010.00861.x
• British Menopause Society. «Key messages from the Menopause Society of Ireland Conference 2026: Debunking Menopause Myths, Let's Talk Evidence.» Publisert 15. september 2026. Referat fra konferansen 12. september 2026, ikke fagfellevurdert. https://thebms.org.uk/2026/09/key-messages-from-the-menopause-society-of-ireland-conference-2026-debunking-menopause-myths-lets-talk-evidence/
• Helsenorge. «Søvnapné.» https://www.helsenorge.no/sykdom/sovnproblemer/sovnapne/