Når ordene blir borte midt i møtet

Hjernetåke i overgangsalderen er vanlig, og den er ekte. En stor studie av over 2300 kvinner i perimenopause og postmenopause tyder på at den letter igjen.

Kortversjonen

Glemsomhet og ord som forsvinner er vanlig i perimenopause. Endringene er målbare, men små, og for nesten alle holder de seg innenfor det normale.
En stor studie som fulgte de samme kvinnene i fire år, fant at evnen til å lære stoppet opp i perimenopause og kom tilbake i postmenopause.
Urolige netter og hetetokter henger sammen med dårligere hukommelse, og der finnes det hjelp. Visse tegn bør likevel sjekkes hos legen.

Midt i et møte, midt i en setning, er ordet borte. Det er et vanlig ord, det var der for et øyeblikk siden, og nå henger setningen i luften mens de andre rundt bordet venter. Hjernetåke, som slike øyeblikk ofte kalles, er vanlig hos kvinner i midtlivet. Et av de tydeligste svarene på hva som skjer, kommer fra en enkel test.

Når forskere gir de samme menneskene den samme hukommelsestesten flere ganger, blir de som regel litt bedre for hver runde. Hjernen kjenner igjen oppgaven og lærer av den.

Det var dette forskerne bak den amerikanske studien SWAN så etter. De testet 2362 kvinner gang på gang over fire år. Kvinnene var mellom 42 og 52 år da de ble med i studien. Både de som ennå ikke hadde kommet i overgangsalderen og de som var i postmenopause, ble bedre for hver runde.

Kvinnene i perimenopause, årene med svingende hormoner rundt siste menstruasjon, ble det ikke. Evnen til å huske ord og innhold etter en stund sto stille. Sent i perimenopause sto også tempoet stille.

Så snudde det. I postmenopause begynte kvinnene å lære igjen, og de som ikke brukte hormoner, gjorde det like godt som kvinnene i premenopause. Gail Greendale ved University of California, Los Angeles og kollegene skrev i tidsskriftet Neurology i 2009 at plagene kan være tidsbegrensede.

Frykten som følger med

For mange kommer en tanke på slep. Er dette begynnelsen på demens?

Tåken er ekte. Det er det første som er verdt å vite. Pauline Maki ved University of Illinois Chicago står bak flere av studiene på feltet. Sammen med Nicole Jaff skrev hun i tidsskriftet Menopause i 2024 at studier som følger kvinner over tid, finner små, men pålitelige fall i hukommelsen når de går inn i perimenopause, og at fallet ikke kan forklares med alder alene.

Det andre er like viktig. Fallet er lite. For alle unntatt et svært lite antall kvinner holder resultatene seg innenfor det normale, skriver Maki og Jaff.

Klagene stemmer også med det testene måler, men ikke der man skulle tro. I en studie av 75 kvinner i perimenopause fant Miriam Weber og kolleger ved University of Rochester at klagene over hukommelsen ikke hang sammen med testene av selve hukommelsen.

De hang sammen med tester av oppmerksomhet og arbeidsminne, evnen til å holde noe i hodet mens man bruker det. Klagene kan speile ekte vansker, skrev forskerne. De hang også sammen med nedstemthet og dårlig søvn.

Hva bildene av hjernen viser

Lisa Mosconi ved Weill Cornell Medicine i New York ville se hva som skjer inne i hodet. Hun og kollegene undersøkte 161 kvinner mellom 40 og 65 år med flere typer hjerneskanning og sammenlignet dem med 125 menn på samme alder.

Hjernene til kvinnene endret seg fra premenopause til postmenopause, både i oppbygning, i hvordan områdene snakker sammen og i hvordan hjernen bruker energi. Endringene fulgte overgangsalderen, ikke alderen, for mennene viste ikke det samme mønsteret.

I postmenopause hadde mye stabilisert seg. I noen områder som er viktige for hukommelsen, hadde mengden grå substans, hjernens nervecellerike lag, tatt seg opp igjen.

Jo mer grå substans kvinnene i postmenopause hadde i et av disse områdene, desto bedre husket de. Studien ble publisert i Scientific Reports i 2021. Den sammenlignet i hovedsak ulike kvinner i ulike faser. Bare 17 av kvinnene i postmenopause ble undersøkt på nytt to år senere, og hos dem økte den grå substansen i dette området. Studien viser derfor mest et mønster, ikke et forløp.

Hjernen lærte ikke like godt en stund. Så kom det tilbake.

Nettene teller

Søvn og hetetokter spiller inn. I en liten studie fra 2008 bar 29 kvinner med plagsomme hetetokter en måler gjennom døgnet. Den registrerte i snitt nesten 20 hetetokter hver dag, rundt fire av dem mens kvinnene sov. Selv merket de bare rundt seks av ti.

Jo flere hetetokter måleren registrerte, desto dårligere husket kvinnene ord etter en stund. Antallet de selv hadde notert, hang ikke sammen med hukommelsen. Kort søvn hang sammen med svakere resultater på flere av testene.

Maki, som ledet studien, har senere skrevet at hukommelsesproblemene i perimenopause ikke bare skyldes slike plager, for de finnes også når forskerne tar hensyn til dem. Likevel mener hun at kvinner med kraftige hetetokter bør få vite at hukommelsen kan bli bedre når hetetoktene behandles. Nettene er altså verdt å ta på alvor, og de er noe det går an å gjøre noe med.

Ikke alle studier er like klare

Bildet er ikke helt entydig. En sammenstilling fra 2014 fant at kvinner i postmenopause gjorde det svakere enn kvinner i premenopause og perimenopause på å huske ord etter en stund.

En ny sammenstilling av 26 studier med til sammen 9428 kvinner, publisert i Psychology and Aging, fant at kvinner i perimenopause skårer lavere enn kvinner i premenopause, i studiene som brukte de vanlige kriteriene for å avgjøre hvilken fase kvinnene var i.

Mellom perimenopause og postmenopause fant den ingen klar forskjell samlet sett. På de objektive testene av nøyaktighet og reaksjonstid gjorde kvinnene i perimenopause det likevel bedre enn kvinnene i postmenopause.

Begge sammenligner ulike grupper av kvinner. Skal man se om noe kommer tilbake, må man følge de samme kvinnene over tid, slik SWAN gjorde. Derfor skrev Greendale og kollegene at plagene kan være tidsbegrensede, ikke at de er det.

Når det er verdt en legetime

Nasjonalt senter for aldring og helse skiller mellom glemsomhet og tegn på demens. Det er normalt å glemme navnet på en kollega, en beskjed eller en avtale og komme på det senere, og det er vanlig å skrive huskelister.

Tegnene senteret beskriver ved demens, er andre. Det gjelder å glemme noe man nettopp har lært, å stille de samme spørsmålene om og om igjen, å ikke lenger mestre hverdagsoppgaver man klarte før, og å bli usikker på hvor man er og hvordan man kom dit. Demens før 65 år er svært sjeldent, skriver senteret.

Senteret regner også språkvansker blant de tidlige tegnene: å glemme helt enkle ord og gå i stå midt i en samtale. Det er nesten ordrett det denne saken handler om, og derfor er det verdt å si tydelig.

Endringene i perimenopause er små og holder seg innenfor det normale for nesten alle, ifølge Maki og Jaff. Demens svekker over tid evnen til å klare seg i hverdagen, skriver senteret. Blir ordene stadig oftere borte, eller begynner hverdagen å glippe, er det verdt å få det sjekket.

Kjenner man seg igjen i noe av dette, eller merker de rundt en det, er fastlegen stedet å begynne. Ifølge Helsedirektoratets retningslinje skal en utredning blant annet se etter tilstander som kan rettes, som mangel på vitamin B12 og lavt stoffskifte. Depresjon kan ligne, og det kan bivirkninger av legemidler. Konkrete eksempler på hva som har endret seg, og når, gjør samtalen lettere.

Det som kan beskytte hjernen på lang sikt, er velkjent. De samme rådene som gjelder for hjertet, kan også forebygge de fleste typer demens, skriver senteret. Det nevner fysisk og mental aktivitet, behandling av høyt blodtrykk, diabetes og depresjon, å gjøre noe med hørselstap, å la være å røyke og å drikke lite alkohol. Maki og Jaff peker også på blodtrykket og på å bevege seg.

For kvinnene i SWAN kom læringen tilbake i postmenopause. De ble bedre for hver runde igjen, slik de hadde blitt før.

Kilder

Greendale GA m.fl. (2009), «Effects of the menopause transition and hormone use on cognitive performance in midlife women», Neurology.
Maki PM og Jaff NG (2024), «Menopause and brain fog: how to counsel and treat midlife women», Menopause.
Weber MT m.fl. (2012), «Reconciling subjective memory complaints with objective memory performance in the menopausal transition», Menopause.
Mosconi L m.fl. (2021), «Menopause impacts human brain structure, connectivity, energy metabolism, and amyloid-beta deposition», Scientific Reports.
Maki PM m.fl. (2008), «Objective hot flashes are negatively related to verbal memory performance in midlife women», Menopause.
Maki PM (2015), «Verbal memory and menopause», Maturitas.
Weber MT, Maki PM og McDermott MP (2014), «Cognition and mood in perimenopause: a systematic review and meta-analysis», Journal of Steroid Biochemistry and Molecular Biology.
Bangle A m.fl. (2026), «Cognitive functioning in perimenopause: an updated systematic review and meta-analysis», Psychology and Aging.
Nasjonalt senter for aldring og helse, «Hva er demens», faktaark.
Helsedirektoratet, «Basal utredning ved mistanke om demens bør gjennomføres tverrfaglig og ha standardisert innhold», nasjonal faglig retningslinje for demens.