Migrenen hun kjente så godt, sluttet å følge sine egne regler

Fysioterapeut og osteopat Elsa-Kristine Paus Rasch har hatt migrene siden barneskolen. Da migrene i overgangsalderen for alvor endret hverdagen hennes, fant hun svarene både i forskningen og i egen kropp.

Kortversjonen

• Hyppigere migrene kan komme noen år før perimenopausen starter, og være et av de aller første tegnene på at den er på vei, ifølge nevrolog Christine Lay ved University of Toronto. Fysioterapeut og osteopat Elsa-Kristine Paus Rasch peker på at det ofte er selve svingningene i østrogen og progesteron, ikke om nivåene er høye eller lave, som senker terskelen for et anfall.
• Hormonbehandling løser ikke migrenen alene, og formen ser ut til å ha betydning. I hormonforsøkene i Women's Health Initiative, med 22 876 kvinner i postmenopause, var østrogentabletter alene ikke forbundet med verre hodepine etter ett år hos dem som hadde migrene fra før, mens kombinasjonen av østrogen og gestagen i tablettform var forbundet med drøyt 50 prosent større sannsynlighet for at hodepinen ble verre. Forskerne advarer selv mot å overføre funnet til kvinner i perimenopausen.
• Styrketrening har målbar effekt. En gjennomgang fra 2022 av 21 studier og nesten 1200 pasienter fant at styrketrening reduserte antall migrenedager mer enn både moderat og hard kondisjonstrening, og mer enn de vanlige forebyggende migrenemedisinene klarte i de samme studiene.

Elsa-Kristine Paus Rasch var tolv år og spilte fotball for full musikk under Norway Cup da hun først skjønte at kroppen hennes fulgte andre regler enn lagvenninnenes. Hun hadde vondt i hodet gjennom hele kampen, men fullførte den likevel. Etterpå kastet hun opp i vasken på klasserommet der laget sov, fordi hun hadde holdt kvalmen tilbake helt til hun ikke lenger klarte å nå toalettet.

Det var langt fra siste gang migrenen avbrøt noe hun egentlig ville gjennomføre. Rasch er i dag fysioterapeut og osteopat, og har hatt migrene siden barneskolen. Først mange år senere forsto hun at det ikke bare var vondt i hodet, men en nevrologisk sykdom hun skulle leve med resten av livet.

Fra episoder til nesten hver dag

I mange år var migrenen episodisk, med gode perioder mellom anfallene. Hun kom seg gjennom skole og studier, selv med kraftige anfall som inkluderte oppkast. Endringen kom for alvor etter at hun fikk sitt andre barn, 36 år gammel, og forverret seg videre mot begynnelsen av 40-årene.

Anfallene ble gradvis hyppigere og kraftigere, og det tok stadig lengre tid å hente seg inn igjen. Der Paracet, Ibux og kalde omslag tidligere hadde vært nok, økte hun bruken av smertestillende uten at det hjalp. Migrenen gikk fra episodisk til kronisk. På det verste hadde hun 25 hodepinedager i måneden.

Legen foreslo enda et antidepressivum

Rasch hadde fortsatt menstruasjon, og hormonprøvene så normale ut. Samtidig fikk hun søvnforstyrrelser, hjertebank, sterk uro om morgenen, hjernetåke og betydelig lavere stresstoleranse. Hun ble til slutt utbrent, og fikk antidepressiva uten at det hadde merkbar effekt.

Da legen foreslo et nytt antidepressivum, hørte hun tilfeldigvis en podcast om perimenopause. For første gang slo det henne at hormonelle endringer kunne være en del av forklaringen. Hun oppsøkte en privat gynekolog og ba om å få hormonbehandling vurdert.

«Det var summen av symptomene, ikke én blodprøve eller ett enkelt tegn, som etter hvert fikk brikkene til å falle på plass», sier Rasch.

Mønsteret hun beskriver er kjent i forskningen. En studie fra 2026, publisert i The Journal of Headache and Pain av El Ghoneimy og kolleger, sammenlignet 66 kvinner ved et universitetssykehus i Kairo, 22 i hver gruppe: de med migrene som startet i perimenopausen, de med migrene fra tidligere i livet, og en frisk kontrollgruppe.

Forskerne fant at lavere østradiolnivå hang sammen med mer alvorlig migrene. Blant kvinnene med migrenestart i perimenopausen hadde 21 av 22 østradiolnivå under 50 pg/ml, mot 15 av 22 i kontrollgruppen. Tolv av de 22 havnet i den alvorligste kategorien på skjemaet MIDAS, der migrenen i stor grad går ut over funksjonsnivået i hverdagen. Forfatterne understreker selv at gruppene er små, og at funn fra ett enkelt sykehus ikke uten videre kan overføres til alle.

Hormonene svinger, ikke bare synker

Som fysioterapeut og osteopat kjenner Rasch mekanismene bak egen kropp bedre enn de fleste. «Migrene er en nevrologisk sykdom hos mennesker med en biologisk sårbarhet. Hormoner virker i sentralnervesystemet og kan blant annet påvirke det trigeminovaskulære systemet, CGRP, serotonin og hvor lett hjernens nervesystem aktiveres», sier hun.

I perimenopausen kan østrogen og progesteron svinge både raskt og uforutsigbart. Ifølge Rasch er det ofte selve svingningene, ikke om nivåene er høye eller lave, som senker terskelen for et migreneanfall. Samtidig kan søvnmangel, smerter og redusert restitusjon øke den totale belastningen på kroppen.

Nevrolog Christine Lay ved University of Toronto, som leder hodepineprogrammet ved Women's College Hospital, sa under Migraine World Summit i 2024, gjengitt av Society for Women's Health Research, at hyppigere migrene kan komme noen år før perimenopausen starter, og være et av de aller første tegnene på at den er på vei.

Fagfolk kan heller ikke tenke seg ut av et anfall

«Fagkunnskap gir meg et språk for det som skjer, men den beskytter meg ikke mot sykdommen. Man kan ikke tenke, puste eller slappe seg ut av et migreneanfall», sier Rasch.

Hun forteller at det er noe helt annet å kjenne på kroppen hvor krevende det kan være å bestille timer og følge opp behandling når hjernen samtidig fungerer dårligere. Migrenen tar kapasitet nettopp når man trenger den mest for å finne hjelp.

Erfaringen har endret hvordan hun møter kvinner i praksisen sin. Hun spør nå grundigere om når og hvordan migrenen har endret seg, og er mer opptatt av sammenhengen med menstruasjonssyklus, søvn og andre symptomer på perimenopause. Hun er også blitt mer forsiktig med å redusere migrene til noe kvinnen selv skal klare å regulere bort med nakkeøvelser og stressmestring.

«Manuell behandling, bevegelse og støtte til nervesystemet kan være verdifulle deler av et større behandlingsbilde, men de erstatter ikke medisinsk migrenebehandling eller en relevant vurdering av perimenopause», sier hun.

Hormonbehandling er ikke hele svaret

Rasch bruker i dag østrogen gjennom huden, i tillegg til egen migrenemedisin. Kombinasjonen har hjulpet på flere av symptomene hennes, men hun understreker at hormonbehandling alene ikke løste migrenen. «Hormonbehandling kan ikke erstatte god og spesifikk migrenebehandling», sier hun.

Det bildet kjenner forskningen igjen. I hormonforsøkene i Women's Health Initiative ble 22 876 kvinner i postmenopause, i snitt 64 år gamle, tilfeldig fordelt til hormontabletter eller placebo. Blant dem som hadde migrene fra før, var østrogen alene ikke forbundet med verre hodepine etter ett år. Kombinasjonen av østrogen og gestagen var derimot forbundet med drøyt 50 prosent større sannsynlighet for at hodepinen ble verre. Analysen ble publisert i tidsskriftet Headache i 2026 av Crowe og kolleger, og den gjelder hormoner i tablettform. Forskerne advarer selv mot å overføre funnet til kvinner i perimenopausen, siden deltakerne var i postmenopause. Nevrolog Carolyn Bernstein skriver i tidsskriftet Menopause at østradiol gjennom huden er det anbefalte valget mot plagene i overgangsalderen, fordi det ifølge observasjonsstudier gir jevnere hormonnivå enn tabletter.

Styrketrening er noe av det Rasch selv opplever hjelper mest. Hun trener regelmessig med vekter, og merker at både kroppen og migrenen har godt av det.

Det har også støtte i forskningen. En randomisert studie fra 2022 fulgte 20 kvinner med migrene, ti av dem i treningsgruppen. Åtte uker med styrketrening, tre ganger i uken, ga betydelig mindre smerteintensitet, kortere anfall og sjeldnere anfall. Deltakerne var mellom 18 og 45 år, så funnet er ikke hentet fra kvinner i overgangsalderen. En gjennomgang fra samme år, av 21 studier og nesten 1200 pasienter, veier tyngre. Den fant at styrketrening reduserte migrenedager mer enn både moderat og hard kondisjonstrening, og mer enn det vanlige forebyggende migrenemedisiner klarte i de samme studiene.

I hverdagen er det ellers regelmessighet som hjelper Rasch: søvn, måltider, væske, dagslys om morgenen og forsiktig bevegelse. Hun trekker også fram yoga, musikk og mikropauser som måter å dempe den samlede belastningen på.

Rasch anbefaler andre kvinner å føre dagbok over migrenedager, menstruasjonssyklus, søvn og bruk av akuttmedisin, og å be om en grundig vurdering hos helsepersonell med kunnskap om både migrene og perimenopause. «Det du opplever nå, trenger ikke å være slik for alltid. Du overdriver ikke, og du skal ikke måtte vente til du ikke lenger fungerer før du ber om hjelp», sier hun.

I dag har Rasch funnet tilbake til bevegelse på en helt annen måte. Som 45-åring begynte hun å spille fotball igjen, etter 23 år borte fra banen.

«Kroppen er ikke bare stedet der sykdom og smerte bor. Den kan også romme styrke, glede og nye begynnelser. Livet trenger ikke å settes på vent til kroppen er helt symptomfri», sier Elsa-Kristine Paus Rasch.

Om kilden

Elsa-Kristine Paus Rasch er fysioterapeut og osteopat med videreutdanning innen kvinnehelse og overgangsalder. Hun er styremedlem i Norsk Menopauseforening og arbeider særlig med hormonelle endringer, migrene, bekkenhelse og kvinnelige idrettsutøvere gjennom ulike livsfaser. I arbeidet sitt kombinerer hun forskningsbasert kunnskap, klinisk erfaring og egne erfaringer fra perimenopausen.

Kilder

• El Ghoneimy, L.T., Elfayoumy, N.M., Helmy, H. m.fl., «Clinical characteristics of perimenopausal migraine and its correlation to hormonal levels», The Journal of Headache and Pain, 2026. DOI 10.1186/s10194-026-02418-8
• Christine Lay, nevrolog, University of Toronto, uttalt under Migraine World Summit 2024, gjengitt av Society for Women's Health Research, «Menopause, Perimenopause, and Migraine»
• Crowe, H.M., Madsen, T.E., Rich-Edwards, J.W. m.fl., «Menopausal hormone therapy, migraine history, and headache severity: Results from the Women's Health Initiative Hormone Therapy clinical trials», Headache, 2026. DOI 10.1111/head.70168
• Bernstein, C., «Migraine and the menopause transition», Menopause, 2026. DOI 10.1097/gme.0000000000002774
• Sari Aslani, P., Hassanpour, M., Razi, O., Knechtle, B., Parnow, A., «Resistance training reduces pain indices and improves quality of life and body strength in women with migraine disorders», Sport Sciences for Health, 2022. DOI 10.1007/s11332-021-00822-y
• Woldeamanuel, Y.W., Oliveira, A.B.D., «What is the efficacy of aerobic exercise versus strength training in the treatment of migraine? A systematic review and network meta-analysis of clinical trials», The Journal of Headache and Pain, 2022. DOI 10.1186/s10194-022-01503-y