Marianne Natvik: «Overgangsalderen kan gå bra»

Legen og forfatteren Marianne Natvik snakker om påvirkningskraft og overgangsoptimisme, tabuene som fortsatt henger igjen, og hvorfor kunnskap er nøkkelen i overgangsalderen.

Kortversjonen

Boken heter Overgangskraft, ikke Overgangsalder. Det er et bevisst valg fra Marianne Natvik, legen som har blitt en av de mest synlige stemmene i norsk offentlighet om det som skjer i kroppen midt i livet.
Hormonbehandling har samtidig gått fra å bli fryktet til å bli en anerkjent del av behandlingstilbudet. Men Natvik advarer mot å gjøre det til eneste svar.
Til kvinnen som akkurat har fått vite at hun er i perimenopause, har Natvik ett tydelig råd. "Mitt viktigste råd er å fokusere på hvordan hun lever livet sitt," sier hun.

Boken heter Overgangskraft, ikke Overgangsalder. Det er et bevisst valg fra Marianne Natvik, legen som har blitt en av de mest synlige stemmene i norsk offentlighet om det som skjer i kroppen midt i livet. I overgangskraften ligger det påvirkningsmuligheter og det hun kaller en dæsj overgangsoptimisme, men er tydelig på at det ikke handler om å pynte på noe som kan være tungt.

Et ordvalg med en hensikt

"Mitt ønske er at Overgangskraft kan bidra til kunnskap om overgangsalderen som hjelper med å forstå og gjenkjenne hva som kan skje av forandringer i kroppen i denne tiden, samtidig med en refleksjon rundt hvordan vi har det midt i livet," sier Natvik. "Denne påvirkningskraften i overgangsalderen håper jeg kan gi tro på at vi har valg og vi kan be om hjelp. Og i dette ligger overgangskraften."

Overgangsoptimisme er ordet hun selv har satt navn på, og hun er opptatt av at det ikke skal forveksles med å tenke positivt uansett hva som skjer. "Overgangsoptimismen min er ikke naiv," sier hun. "Den anerkjenner at denne tiden midt i livet kan bli veldig krevende."

For en kvinne som kjenner seg langt unna den optimismen akkurat nå, har Natvik et konkret svar. "Ingen skal bite tenna sammen og stå alene i overgangsplager som preger oss," sier hun. "Overgangsoptimismen er støttedyttet vi kan gi oss selv gjennom å påvirke hvordan vi har det midt i livet, få kunnskap, søke hjelp om vi trenger det og ta vare på oss selv."

Det de aldri sier høyt

Natvik møter kvinner med svært ulike innganger til samtalen om overgangsalder. Noen kjenner ikke seg selv igjen lenger. Andre vil bare vite mer om en behandling de allerede går på. "Felles for alle er at de ønsker å snakke om overgangsalderen, både symptomer og erfaringer, og om hva som kan hjelpe," forteller hun.

Noen tema kan være krevende å stå i, å ta opp eller snakke om, ifølge legen. "Å bli sykemeldt kan være utfordrende," sier hun. "Identiteten vår henger ofte sammen med at vi er i arbeid, vi mestrer og er del av fellesskapet på jobb. Å falle ut av arbeid kan være veldig vanskelig."

Relasjonsutfordringer kan også være sårt, forteller Natvik, særlig om symptomene preger hvordan man ser seg selv, og hvordan man tror de nærmeste ser en. "Har vi partner og barn som opplever at vi forandrer oss, kan det være vanskelig for dem å forstå hva som skjer," sier hun. "Men det kan være klokt å dele denne sårbarheten med dem vi er glade i."

I egne intervjuer med kvinner i overgangsalderen så hun at underlivssymptomer var et tema som ble løftet frem som vanskeligere å dele med andre. "I forskningen min har jeg intervjuet kvinner som gjerne ville snakke om overgangsalderen med dem rundt seg, men de opplevde at det var noen tema de unngikk, selv om det preget dem. Underlivssymptomer ble nevnt av flere kvinner som et symptom de ikke luftet med andre," sier hun.

Noen holdt dette for seg selv, andre ville gjerne dele råd og erfaringer også om dette.

Fra klinikken til klasserommet

Ved siden av klinikken er Natvik med i arbeidsgruppen til det nasjonale KLAR-prosjektet, i arbeidspakken som jobber med formidling. I denne delen av prosjektet har gruppen bidratt til å oppdatere Helsenorges kapittel om overgangsalderen, og står bak en filmserie om overgangsalderen som etter planen lanseres på Teknisk museum første helg i november.

Natvik underviser også medisinstudenter, og møter en generasjon kommende leger hun beskriver som nysgjerrige. "Jeg opplever medisinstudentene som nysgjerrige, de vil lære og de vil forstå kvinnen midt i livet," sier hun. Drømmen hennes er et tverrfaglig seminar der flere fagfelt møtes rundt samme pasient. "Drømmen min er å samle oss foran studentene i et seminar der vi kan diskutere helheten i symptombildet," sier hun.

Hun har også kurs for fastleger om kvinnehelse, der overgangsalderen får mye plass. Legene har stadig mer avanserte spørsmål, noe hun tolker som at overgangsalderen er et viktig tema for fastleger.

Fra tabu til dagligtale

Natvik har fulgt utviklingen tett siste åtte-ni år. Hun jobbet selv som fastlege til 2021. Den gangen kunne kvinner bli fornærmet av spørsmål om overgangsplager. "Dette har snudd seg helt siste 4-5 årene, og fastleger forteller meg at overgangsalderen nå daglig er tema på kontoret deres," sier hun.

Hormonbehandling har samtidig gått fra å bli fryktet til å bli en anerkjent del av behandlingstilbudet. Men Natvik advarer mot å gjøre det til eneste svar. "Jeg tenker at en resept på hormonbehandling kan være god hjelp for kvinner med overgangsplager, men aldri det eneste jeg som lege prøver å løfte frem som verktøy midt i livet," sier hun.

Livsstil må uansett stå ved siden av, mener hun. "Hvordan vi lever og tar vare på oss selv, med fokus på søvn, mat, stress, alkohol, relasjoner og fysisk aktivitet, er SÅ viktig parallelt."

Rådet til den som nettopp har fått vite

Til kvinnen som akkurat har fått vite at hun er i perimenopause, har Natvik ett tydelig råd. "Mitt viktigste råd er å fokusere på hvordan hun lever livet sitt," sier hun. "Å sette livsstil på agendaen er viktigere enn noen gang."

Konkret trekker hun frem å prøve å redusere stress i hverdagen, finne bevegelsesglede, alt er bedre enn ingenting, og få med styrketrening, kosthold og søvn, mindre alkohol, og samtaler med dem som står nærmest. Å dele det man kjenner på, mener hun, gjør det lettere å senke skuldrene i en periode som kan kjennes ensom.

Arbeidet med boken og fokuset på overgangsalderen har også forandret hvordan Natvik selv lever, forteller hun. "Det gir meg støtte og motivasjon til å sette meg selv på agendaen," sier hun. "Jeg vil holde på engasjement og livsglede, og ser at det er viktig å prioritere magepust, trening, søvn og de fine menneskene jeg har i livet mitt."

Det er også det hun håper leserne av Overgangskraft sitter igjen med. "En tro på at overgangsalderen er en livsfase som kan gå bra," sier Natvik. "Vi skal leve omtrent like lenge en gang til, og vi skal leve godt."

Kilder

Intervju med Marianne Natvik, lege og forfatter av Overgangskraft. Teksten er lest og godkjent av Marianne Natvik.