Lykkekurven bunner rundt 48 år. Så går den opp igjen.

I 145 land er trivselen lavest midt i livet, i snitt ved 48 år. Bunnen finnes i rike og fattige land, og på den andre siden stiger kurven igjen.

Kortversjonen

• En økonom gikk gjennom fjorten store undersøkelser fra 145 land. Trivselen synker fra ungdommen, er lavest rundt 48 år i snitt og stiger så igjen. Anslaget for Norge er 52.
• Bunnen står seg når det tas hensyn til utdanning, sivilstand og jobb. Den er funnet hos både menn og kvinner, så overgangsalderen alene kan ikke forklare den.
• Kurven er et gjennomsnitt, ikke en skjebne. Men den som kjenner seg tyngre i midtlivet, er i godt selskap, og kurven peker oppover.

Trivselen følger en bue gjennom livet. Den synker fra ungdommen, er lavest midt i livet og stiger så igjen.

Det er konklusjonen til David Blanchflower, økonom ved Dartmouth College i USA. Han gikk gjennom fjorten store spørreundersøkelser om lykke og livstilfredshet. Til sammen dekker de 145 land, 36 rike og 109 fattigere. Han tok bare med folk under 70.

For hvert land og hver undersøkelse regnet han ut hvor kurven var lavest. Det ga 477 anslag. I snitt lå bunnen på 48,3 år. I de rike landene lå den på 46,7 år, i de fattigere på 49,9. Blanchflower anslår bunnen for Norge til 52 år og for Sverige til 46. Norges tall er et snitt av fem anslag fra ulike undersøkelser, og de spriker mye.

Spørsmålene er enkle. I Gallups undersøkelser ser folk for seg en stige. Øverste trinn er det beste livet de kan tenke seg, nederste er det verste. Så svarer de på hvilket trinn de står i dag. Andre undersøkelser spør rett ut hvor lykkelig eller hvor fornøyd man er, på en skala.

Studien kom i tidsskriftet Journal of Population Economics i 2021. Tittelen er et spørsmål: er lykken formet som en U overalt? Svaret i konklusjonen er ja, uten om og men.

Samme bunn, rike som fattige

Blanchflower fant bunnen i Europa, Asia, Afrika, på begge de amerikanske kontinentene og i Australia og New Zealand. Han fant den i 138 av FNs 193 medlemsland, og i alle unntatt seks av 51 europeiske land.

Han fant den i land der folk lever lenge, og i land der de dør tidlig. Han fant den der lønningene er høye, og der de er lave.

Han skriver at det ser ut til å være normalt med en dupp i midtlivet. Han viser også til forskere som har sett et lignende mønster hos menneskeaper, og mener det kan tyde på at noe ligger dypt i oss, kanskje i genene.

Ikke skilsmissen, ikke jobben

Det er lett å tro at midtlivet kjennes tungt fordi livet er så fullt da. Ekteskap som ryker, jobb som forsvinner.

Blanchflower tok høyde for det. Han sammenlignet folk med samme kjønn, samme utdanning, samme sivilstand og samme stilling i arbeidslivet. Den som var gift, i jobb og hadde lang utdanning, ble altså sammenlignet med andre som var gift, i jobb og hadde lang utdanning, bare yngre eller eldre. Bunnen ble stående.

Han sjekket også om kurven bare speiler forskjeller mellom generasjoner, og ikke en endring gjennom livet. Det fant han ikke.

Bunnen flytter seg også. I Europa lå den rundt 41 år midt på syttitallet. Siden 2017 har den ligget over 50. Blanchflower ser det i sammenheng med at vi lever lenger.

Hva kurven ikke sier

Kurven er funnet hos både menn og kvinner. Det viste Blanchflower og kollegaen Andrew Oswald i en tidligere studie av en halv million amerikanere og vesteuropeere. Overgangsalderen alene kan derfor ikke forklare den. Studien sier ingenting om overgangsalderen, men de to faller i samme del av livet. Kurven er dessuten et gjennomsnitt av svært mange svar og sier ingenting om hvordan ett enkelt liv vil gå.

Forskerne er heller ikke enige om hvor mye dette betyr. Psykologen Andrew Jebb og kollegene hans så på svar fra over 1,7 millioner mennesker i 166 land, og fant bare svært små forskjeller i livstilfredshet gjennom livet. Blanchflower svarer at fallet er stort. Sammen med Oswald har han tidligere funnet at nedgangen mot bunnen i slutten av 40-årene er omtrent like stor som virkningen av å bli arbeidsledig eller separert.

Så går den opp igjen

Etter bunnen stiger kurven. Blanchflower følger den til 70 år. Hva som skjer etter det, sier ikke denne studien noe om.

Han peker også på noe mange vil kjenne igjen. Midtlivet er, skriver han, den verste tiden å vise at man er sårbar. Derfor får mange ikke den støtten de trenger, akkurat når de står lavest.

For en kvinne på 48 som kjenner at livet er tyngre enn før, er det verdt å vite hvor hun står. Hun står der kurven for folk flest ligger lavest, i rike og fattige land, hos menn og kvinner. Det betyr ikke i seg selv at noe er galt med henne. Det er bunnen av en bue.

Og en bue har en annen side.

Kilder

• Blanchflower, Journal of Population Economics 2021, «Is happiness U-shaped everywhere? Age and subjective well-being in 145 countries». doi:10.1007/s00148-020-00797-z
• Blanchflower og Oswald, Social Science & Medicine 2008, «Is well-being U-shaped over the life cycle?». doi:10.1016/j.socscimed.2008.01.030
• Jebb m.fl., Psychological Science 2020, «Subjective Well-Being Around the World: Trends and Predictors Across the Life Span». doi:10.1177/0956797619898826