Klokka gir henne en dom hver morgen. Testet på sovere som ikke ligner henne.

Av 897 spurte amerikanere hadde 505 målt søvnen sin med et vanlig forbrukerapparat. For kvinner som strever med søvnproblemer i overgangsalderen, er det verdt å vite hva apparatet faktisk registrerer, og hva det regner seg fram til.

Kortversjonen

• Søvnklokker er gode til å oppdage at noen sover, svakere til å oppdage at noen ligger våken, og bommer mest på søvnstadiene. Flertallet av apparatene klarte i snitt ikke å identifisere mellom 30 og 50 prosent av både dyp søvn og REM.
• Den uavhengige testen saken bygger på, er gjort på 34 friske unge voksne med snittalder 28,1 år og uten rapporterte søvnproblemer. Forskerne skriver selv at funnene best lar seg overføre til friske sovere.
• Ingen av studiene i denne saken har holdt en søvnmåler opp mot elektroder hos kvinner i perimenopause. Broen fra laboratoriet til hennes netter er en slutning, ikke et funn.
• Et oppdiktet søvntall endret hvordan 164 forsøksdeltakere presterte på to av fire kognitive tester. Hva de selv mente om natten sin, spilte ingen rolle for resultatet.
• Av de 505 som hadde målt søvnen sin, oppga 62 at teknologien økte søvnbekymringen deres, og 86 at de ikke stolte på tallene. Kvinnene hadde mer enn dobbelt så høy odds som mennene for å oppgi den mistilliten.

Av 897 spurte amerikanere hadde 505 målt søvnen sin med et vanlig forbrukerapparat. For kvinner som strever med søvnproblemer i overgangsalderen, er det verdt å vite hva apparatet faktisk registrerer, og hva det regner seg fram til.

Hun våkner kvart på fem. Kroppen er varm, dyna er sparket til side, og før føttene har nådd gulvet ligger telefonen i hånda. Søvnscore 58. Dyp søvn 41 minutter. To timer og tolv minutter våken.

Dagen har fått karakter før den har begynt.

Dette er blitt en vanlig morgen for mange kvinner i førtiårene og femtiårene. Klokka har ligget på gjennom natten, og den første informasjonen kroppen får om seg selv, kommer fra en skjerm.

Spørsmålet er hvor mye det tallet er verdt.

Hva apparatet faktisk registrerer

De fleste forbrukerapparatene har en bevegelsessensor av samme type som i aktigrafene forskningen bruker. Mange har i tillegg andre sensorer, for eksempel puls. Signalene mates inn som tilleggsinformasjon i produsentens egne søvnalgoritmer, skriver Evan D. Chinoy og kollegene hans.

Inndelingen i dyp søvn, lett søvn og REM er altså regnet ut fra disse signalene. Det er en beregning, ikke en avlesning.

Hvor god beregningen er, undersøkte Chinoy og kollegene ved Naval Health Research Center i San Diego, publisert i tidsskriftet Sleep i 2021. De testet syv forbrukerapparater mot polysomnografi, altså full søvnregistrering med elektroder som leser hjernebølger.

Fire av apparatene ble båret på kroppen, de tre andre lå under madrassen eller på nattbordet. Ingen smartring var med. Trettifire friske unge voksne sov tre netter hver i laboratoriet, 22 av dem kvinner, med snittalder 28,1 år.

Resultatet gikk i to retninger. Apparatene var gode til å oppdage at noen sov, og langt svakere til å oppdage at noen lå våken. Målt mot aktigrafi gjorde de fleste det likevel like godt eller bedre på å fange våkenhet. Svakheten er absolutt, ikke relativ.

Verst gikk det med søvnstadiene. Flertallet klarte i snitt ikke å identifisere mellom 30 og 50 prosent av både dyp søvn og REM, og det som ble feilklassifisert, ble oftest kalt lett søvn. Apparatene gjorde det dessuten dårligere på nettene der søvnen var oppstykket.

Det studien ikke har målt

Chinoy og kollegene er selv tydelige på hvor funnene gjelder. De inkluderte bare friske personer uten rapporterte søvnproblemer, og tiden i sengen var låst til åtte timer. Derfor, skriver de, lar funnene seg best overføre til friske sovere på netter med en klinisk anbefalt tid i sengen.

Den ene forstyrrede natten var forstyrret utenfra. Deltakerne ble vekket av lydtoner fra en høyttaler i soverommet, en kort planlagt periode hver time. Chinoy og kollegene avslutter selv med at apparatene bør testes i andre grupper og andre sammenhenger, for å få prøvd hvor langt gyldigheten rekker.

Kvinner i perimenopause er en slik annen gruppe.

At søvnen endrer seg i denne fasen, er godt undersøkt. Howard M. Kravitz og kollegene hans fulgte 3045 kvinner i alderen 42 til 52 år gjennom sju årlige målinger i Study of Women's Health Across the Nation, publisert i Sleep i 2008.

Oddsen for vansker med å sovne og med å holde seg sovende økte gjennom overgangen. Og jo hyppigere vasomotorsymptomer kvinnene rapporterte, desto høyere var oddsen for hver av de tre søvnvanskene.

Her er det verdt å skille funn fra slutning. At apparatene presterte dårligere på netter med oppstykket søvn, er målt. At de dermed treffer dårligst på en natt med hetetokter, har ingen målt. Ingen av studiene i denne saken har holdt en søvnmåler opp mot elektroder hos kvinner i perimenopause.

Forestillingen om at det først og fremst er kvinner i midtlivet som måler søvnen, holder heller ikke. I en nasjonalt representativ kanadisk undersøkelse, publisert i 2025 og gjennomført i september 2021, oppga 231 av 1200 spurte at de har målt søvnen med et apparat. Yngre alder økte sannsynligheten for å bruke et slikt apparat, ikke høyere.

Kjønn slo ikke ut i det hele tatt. Av de ni variablene forskerne testet, var alle statistisk signifikante bortsett fra kjønn og utdanningsnivå.

Tallet blir ikke liggende i telefonen

Om unøyaktigheten hadde stoppet ved skjermen, hadde det vært til å leve med. Det gjør den ikke.

Christina Draganich, den gang bachelorstudent ved Colorado College, og psykologiprofessor Kristi Erdal samme sted publiserte i 2014 resultatene fra to studier. De 164 deltakerne rapporterte først selv hvordan de hadde sovet natten før, og ble deretter tilfeldig fordelt på fire grupper: to der de fikk oppgitt en søvnkvalitet, og to kontrollgrupper.

De som havnet i gruppen over gjennomsnittet, fikk høre at 28,7 prosent av søvnen hadde vært REM. De i gruppen under gjennomsnittet fikk oppgitt 16,2 prosent. Tallene var oppdiktet.

Så tok alle kognitive tester, og effekten viste seg på to av fire. På Paced Auditory Serial Addition Test og Controlled Oral Word Association Task forutsa det tildelte tallet resultatet. På Digit Span uteble den, slik forskerne hadde ventet, og på Symbol Digit Modalities Test uteble den uventet. Kontrollgruppene viste at resultatene ikke skyldtes forsøksoppsettet.

Hva deltakerne selv mente om natten sin, spilte ingen rolle. Det tildelte tallet gjorde det.

Studiene er små og gjort på studenter. Men de peker på noe gjenkjennelig: et tall om morgenen setter en forventning, og forventningen former dagen.

Når målingen blir en tilstand

Søvnlegene har hatt et navn på dette siden 2017. Kelly Glazer Baron ved Rush University og kolleger ved Northwestern University beskrev da tre pasienter som kom til søvnklinikken med en selvdiagnose hentet fra en app. De kalte det ortosomni, altså en overdreven streben etter perfekt søvn.

I fjor kom en norsk måleskala for det samme. Bodil V. Guldbrandsen, Øystein Vedaa, Bjørn Bjorvatn og Ståle Pallesen ved Universitetet i Bergen utviklet Bergen Orthosomnia Scale sammen med Baron.

Arbeidet gikk i tre trinn. Først vurderte 34 søvneksperter spørsmålene. Deretter ble tolv ledd valgt ut gjennom faktoranalyse av svarene fra 994 personer med snittalder 42 år. Til slutt ble skalaen validert på et nytt utvalg på 473 personer med snittalder 41 år.

Skalaen fanger to trekk: hvor mye søvnbekymringen forstyrrer hverdagen, og hvor rigid søvnrutinen er blitt. Begge henger sammen med søvninnsats, perfeksjonisme, tvangstrekk og helseangst.

Søvninnsats er det ordet som betyr mest her. Begrepet ble målbart gjennom Glasgow Sleep Effort Scale, utviklet av Niall M. Broomfield og Colin A. Espie ved University of Glasgow i 2005.

Utgangspunktet deres var en klinisk observasjon: pasienter med insomni forsøker å kontrollere søvnen, men søvn er en ufrivillig fysiologisk prosess som ikke lar seg legge under full viljestyring. Direkte forsøk på å styre den kan derfor forverre og opprettholde insomnien, skriver de.

Et apparat som gir karakter hver morgen, er godt egnet til å gjøre søvn til en prestasjon.

I en amerikansk spørreundersøkelse i Sleep Medicine i fjor svarte 897 personer, og 505 av dem hadde målt søvnen sin med forbrukerteknologi.

Blant disse 505 oppga 62, altså nesten hver åttende, at teknologien økte søvnbekymringen deres. Av de samme 505 var det 86, drøyt hver sjette, som ikke stolte på tallene. Kvinnene hadde mer enn dobbelt så høy odds som mennene for å oppgi nettopp den mistilliten.

Hva tallene faktisk duger til

Ingenting av dette betyr at klokka skal i skuffen. Men det er verdt å vite hva slags feil den gjør.

Chinoy og kollegene regnet ut det de kaller proporsjonal skjevhet, altså om bommen henger systematisk sammen med hvordan natten var. Flere av apparatene hadde betydelig slik skjevhet på både total søvntid og søvneffektivitet. En systematisk skjevhet forsvinner ikke av å midles over mange netter.

Rådet om å lese trender over uker heller enn enkeltnetter er likevel fornuftig. Men det er et råd, ikke et funn. Chinoy målte tre netter.

Forfatterne legger til at produsentene oppdaterer apparater, apper og algoritmer, og at resultatene best svarer til versjonene som ble brukt i studieperioden. Artikkelen ble mottatt i august 2020.

Den beste avlesningen finnes fortsatt ikke i appen. Den kommer utover formiddagen: om konsentrasjonen holder, om trappa opp til kontoret kjennes tyngre enn i fjor, om irritasjonen sitter løsere enn den pleier.

Draganich og Erdal viste riktignok at også den opplevelsen lar seg flytte av et tall. Nettopp derfor betyr rekkefølgen noe.

Baron og kollegene hennes noterte en detalj i artikkelen fra 2017 som er blitt stående. Pasientene stolte mer på tallene fra klokka enn på undersøkelsene som faktisk måler søvn, skrev de, fordi tallene stemte bedre med hvordan pasientene opplevde natten.

Klokka bekreftet altså mistanken. Den bekreftet den bare ikke riktig.

Kilder

• Chinoy ED, Cuellar JA, Huwa KE, m.fl. Performance of seven consumer sleep-tracking devices compared with polysomnography. Sleep, 2021. https://doi.org/10.1093/sleep/zsaa291
• Kravitz HM, Zhao X, Bromberger JT, m.fl. Sleep disturbance during the menopausal transition in a multi-ethnic community sample of women. Sleep, 2008. https://doi.org/10.5665/sleep/31.7.979
• Dion K, Porteous M, Kendzerska T, m.fl. Sleep, Health Care-Seeking Behaviors, and Perceptions Associated With the Use of Sleep Wearables in Canada: Results From a Nationally Representative Survey. Journal of Medical Internet Research, 2025. https://doi.org/10.2196/68816
• Draganich C, Erdal K. Placebo sleep affects cognitive functioning. Journal of Experimental Psychology: Learning, Memory, and Cognition, 2014. https://doi.org/10.1037/a0035546
• Baron KG, Abbott S, Jao N, Manalo N, Mullen R. Orthosomnia: Are Some Patients Taking the Quantified Self Too Far? Journal of Clinical Sleep Medicine, 2017. https://doi.org/10.5664/jcsm.6472
• Broomfield NM, Espie CA. Towards a valid, reliable measure of sleep effort. Journal of Sleep Research, 2005. https://doi.org/10.1111/j.1365-2869.2005.00481.x
• Guldbrandsen BV, Baron K, Vedaa Ø, Bjorvatn B, Pallesen S. Development of a scale for measuring orthosomnia: the Bergen Orthosomnia Scale (BOS). Frontiers in Sleep, 2025. https://doi.org/10.3389/frsle.2025.1640355
• Kress M, Lenze NR, Kazemi RJ, m.fl. Perspectives regarding consumer sleep technology and barriers to its use or adoption among adults in the United States. Sleep Medicine, 2025. https://doi.org/10.1016/j.sleep.2025.02.004