I Storbritannia sa bare tre av ti til sjefen hva fraværet skyldtes

Plager i overgangsalderen, der søvn og hjernetåke plager flest, får kvinner til å gå ned i stilling, takke nei til opprykk og slutte, ofte uten at noen på jobben får vite hvorfor. Foreløpige norske tall tyder på hva som gjør forskjellen.

Kortversjonen

• I en stor britisk undersøkelse hadde én av ti kvinner som hadde vært i jobb gjennom overgangsalderen, sluttet i en jobb på grunn av plagene. Av dem som hadde vært borte fra jobben, oppga bare tre av ti overgangsalderen som grunn.
• Det finnes ikke et tilsvarende norsk tall. Men to foreløpige norske registeranalyser, som ennå ikke er fagfellevurdert, tyder på at kvinner med plager taper inntekt i årene som følger. I den ene var tapet størst for dem med kortest utdanning.
• Den ene av de foreløpige norske analysene tyder på at kvinner som fikk hjelp tidlig, beholdt inntekten sin. Arbeidsgiveren har ikke krav på diagnosen, men har plikt til å tilrettelegge når arbeidsevnen er redusert.

Én av ti hadde sluttet i en jobb. Det var svaret fra 3277 britiske kvinner mellom 45 og 55 år som hadde vært i jobb gjennom overgangsalderen, da de ble spurt hva plagene hadde gjort med arbeidslivet deres. Fjorten prosent hadde gått ned i arbeidstid. Like mange hadde gått over til deltid. Åtte prosent hadde latt være å søke på et opprykk.

Det mest talende tallet sto lenger ned. Av kvinnene som hadde vært borte fra jobben på grunn av plagene, oppga bare tre av ti overgangsalderen som hovedgrunn overfor arbeidsgiveren. Nesten fire av ti hadde sagt angst eller depresjon. En femdel hadde vist til en annen fysisk sykdom.

Undersøkelsen ble gjort av analysebyrået Savanta for en dokumentar på Channel 4, og den britiske likestillingsorganisasjonen Fawcett Society la fram tallene i rapporten Menopause and the Workplace i 2022. Det er en spørreundersøkelse, ikke en studie som følger kvinnene over tid. Men mønsteret går igjen i forskningen.

Det sjefen ser, er en sliten medarbeider

Det var ikke hetetoktene som plaget flest. 84 prosent av de britiske kvinnene beskrev søvnproblemer som vanskelige eller svært vanskelige. 73 prosent sa det samme om hukommelse og konsentrasjon, det mange kaller hjernetåke. Hetetokter og nattesvette kom etter.

Det forklarer kanskje noe av tausheten. En kollega som har sovet fire timer og mister tråden midt i en oppgave, ser ikke ut som en kvinne i overgangsalderen. Hun ser stresset ut. Det er lett å la det være forklaringen, også for henne selv.

I Nederland spurte forskere ved det nasjonale folkehelseinstituttet nesten 10 000 kvinner i perimenopause og postmenopause om jobben og plagene i 2024. 37 prosent svarte at plagene begrenset dem på jobben. Nesten halvparten av disse hadde ikke sagt noe til noen på arbeidsplassen. Studien kom i tidsskriftet Menopause i september.

De som tiet, opplevde oftere temaet som tabu. Det gjaldt særlig dem som hadde hatt behov for å snakke om det, men lot være. Det var også de, sammen med kvinnene som hadde tatt det opp med bedriftshelsetjenesten eller en annen fagperson, som hadde de kraftigste plagene og størst behov for å hente seg inn etter arbeidsdagen.

En britisk studie som har fulgt de samme menneskene siden de ble født i 1958, viser hvor det kan ende. Kvinner som hadde minst én alvorlig plage da de var 50, var oftere ute av arbeidslivet eller hadde gått ned i arbeidstid da de var 55.

Hva vi vet om Norge

Vi har ikke funnet et norsk tall som svarer til det britiske, altså hvor mange norske kvinner som har sluttet i jobben på grunn av plagene. Utvalget bak den offentlige utredningen Kvinners arbeidshelse skrev det rett ut i fjor:

«Det er forsket lite på sammenhengen mellom overgangsalder og arbeidsdeltakelse i Norge, herunder sammenhengen med sykefravær og uførepensjonering.»

Ved Universitetet i Bergen kobler prosjektet KLAR nå helseregistre og trygderegistre for å finne svaret. Prosjektet varer ut 2027.

Inntil da finnes to analyser av norske registerdata, begge foreløpig arbeidsnotater som ikke er fagfellevurdert. Den ene er laget av forskere ved Folkehelseinstituttet. De koblet svar fra Helseundersøkelsen i Trøndelag, HUNT, der kvinnene selv oppga når de hadde sin siste menstruasjon, med registre over inntekt, sykmeldinger og legebesøk.

I årene etter siste menstruasjon falt inntekten, og etter fire år var nedgangen 3,7 prosent. Det høres lite ut. Forskerne påpeker at det er omtrent like mye som nordmenn taper på sikt når de mister jobben. Arbeidstiden i kontrakten var den samme. Det som økte, var langtidssykmeldingene.

Den andre analysen, skrevet av økonomer ved blant andre University College London og Universitetet i Bergen, fulgte kvinner som hadde fått en diagnose for plagene hos legen. Den peker samme vei: lavere inntekt, kortere arbeidstid og flere som gikk over på uføretrygd. I analysen fra HUNT var tapet størst for kvinner med kort utdanning og lav inntekt.

Også i Norge er det mange som ikke søker hjelp. I HUNT svarte 86 prosent av kvinnene at de hadde hatt hetetokter. Bare 26 prosent hadde søkt hjelp for dem. Én av fire fikk en diagnose for overgangsplager hos fastlegen, og da i snitt 3,6 år etter siste menstruasjon.

Hun skylder ikke sjefen en diagnose

Ingen arbeidsgiver har krav på å vite hva en ansatt er syk av. Det slår NAV fast på sine sider for arbeidsgivere. Det betyr at valget om å fortelle er hennes, og at en samtale om tilrettelegging kan handle om hva hun trenger, ikke om hva det heter.

Samtidig sier arbeidsmiljøloven at arbeidsgiveren så langt det er mulig skal tilrettelegge når en ansatt har fått redusert arbeidsevne på grunn av sykdom, slitasje eller lignende. Målet er at den ansatte skal kunne beholde eller få et passende arbeid.

Hva hun ber om, bør treffe det som faktisk tynger. En annen analyse fra den samme nederlandske befolkningsstudien så på hva ved arbeidsplassen som gjorde at plagene gikk mer ut over jobben. Støtte fra kolleger og leder endret ikke den sammenhengen. Arbeidskravene gjorde det. Jo høyere kravene var, jo større ble utslaget på jobben.

En vifte på pulten gjør lite med en natt på fire timers søvn. Er det søvnen som svikter, handler tilretteleggingen heller om krav og tid: å få legge det tyngste arbeidet til den delen av dagen hodet er klarest, eller å legge om fristene en periode.

Et forslag til hvordan det kan sies: «Jeg sover dårlig for tiden, og det går ut over konsentrasjonen. Jeg trenger å legge de krevende oppgavene til formiddagen de neste månedene.»

Åtte av ti britiske kvinner sa at arbeidsgiveren verken hadde delt informasjon, gitt opplæring eller laget egne retningslinjer for fravær. Der tiltakene fantes, beskrev kvinnene dem som nyttige.

Står valget mellom å stå i full jobb og å slutte, finnes det et tredje. Etter NAVs regler skal den som kan jobbe delvis, sykmeldes delvis, og sykmeldingen kan være på helt ned til 20 prosent. Det krever sykmelding fra lege og kan vare i høyst 52 uker. Det er en måte å trappe ned på uten å trappe ut, i en periode.

Forskjellen var hjelpen

I HUNT tapte ikke alle. Kvinner uten plager tapte ingenting. Kvinner som fikk diagnosen hos legen omtrent da menstruasjonen stoppet, tapte heller ikke inntekt. Det gjorde derimot de som fikk den flere år senere.

Blant kvinnene med de kraftigste plagene hadde de som oppsøkte lege, halvparten så stort inntektstap. Det er et foreløpig funn fra et arbeidsnotat, og kvinnene valgte selv om de gikk til legen, så det viser en sammenheng, ikke et bevis. Forskerne skriver at det tyder på at hjelp tidlig kan dempe tapet.

Det var ikke plagene alene som avgjorde. Det som skilte, så ut til å være om hjelpen kom tidlig, nær siste menstruasjon.

Kilder

• Bazeley A, Marren C og Shepherd A (2022), «Menopause and the Workplace», Fawcett Society.
• Loef B m.fl. (2026), «Discussing menopausal symptoms at work and associations with taboo, symptom severity, and need for recovery after work», Menopause.
• Clevis MGA m.fl. (2026), «The moderating role of psychosocial work factors in the association between menopausal symptoms and work impairment», Scandinavian Journal of Work, Environment and Health.
• Evandrou M m.fl. (2021), «Menopausal transition and change in employment: Evidence from the National Child Development Study», Maturitas.
• NOU 2025: 5 (2025), «Kvinners arbeidshelse. Kunnskap og tiltak», Arbeids og inkluderingsdepartementet.
• Abrahamsson S, Barschkett M og Flatø M (2025), «Beyond Hot Flashes: The Career Cost of Menopause», IZA Discussion Paper.
• Conti G, Ginja R, Persson P og Willage B (2026), «The Menopause "Penalty"», CSEF Working Paper.
• Universitetet i Bergen, «The KLAR study».
• Arbeidsmiljøloven § 4-6.
• NAV, «Betvile sykmelding» og «Sykmeldt».