Hun trodde det var stress. Kroppen hadde en annen forklaring.

Hanna i denne saken er ikke én bestemt kvinne. Hun er satt sammen av historiene kvinner forteller oss, for å vise hvordan perimenopause kan kjennes, og hvorfor plagene svinger fra uke til uke.

Kortversjonen

• Hormonene faller ikke jevnt i perimenopausen, de svinger. Ifølge en gjennomgang i Journal of Clinical Medicine henger selve utslagene, hvor mye og hvor raskt østrogennivået endrer seg, sterkere sammen med søvnproblemer enn det absolutte nivået gjør. Mange har fortsatt regelmessig menstruasjon når de første plagene melder seg, og kobler dem derfor ikke til fasen i det hele tatt.
• Fasen varer lenger enn mange regner med, og starttidspunktet avgjør hvor lenge. I den amerikanske studien SWAN, der 1145 kvinner førte daglige menstruasjonskalendere, varte overgangen 4,4 år for den fjerdedelen som startet senest, og 8,6 år for den fjerdedelen som startet tidligst. Halvparten av kvinnene i Massachusetts Women's Health Study hadde kommet i perimenopause innen fylte 47,5 år.
• Muskelmassen faller i denne fasen, men den lar seg holde oppe. En finsk studie av 234 kvinner mellom 47 og 55 år, fulgt fra perimenopause til postmenopause, fant et fall i muskelmasse på mellom en halv og halvannen prosent på drøyt ett år, og de som holdt seg mest i bevegelse bevarte mest. En metaanalyse av 26 treningsstudier med 745 kvinner mellom 50 og 80 år fant at styrketrening ga en liten til moderat økning i mager kroppsmasse, uavhengig av alder, programlengde og antall økter i uken.

En uke er Hanna helt ute av balanse. Hodet er tett, konsentrasjonen glipper midt i vanlige arbeidsoppgaver, og en indre uro følger henne fra hun våkner til hun legger seg. Hun tenkte lenge at det bare var for mye å gjøre, en travel periode som ville gå over. Men neste uke er hun nesten seg selv igjen. Så, uten noen åpenbar grunn, kommer det hele tilbake.

Det Hanna kjenner på har et navn: perimenopause, årene før siste menstruasjon der østrogennivået og progesteronnivået ikke lenger er stabile. Hormonene faller ikke jevnt, de svinger. En gjennomgang av forskningen fra 2025 i tidsskriftet Journal of Clinical Medicine, skrevet av forsker Libera Troìa og kolleger, oppsummerer at lavere østrogennivå henger sammen med dårligere søvnkvalitet i denne fasen. Samtidig viser gjennomgangen til forskere som mener at selve utslagene, hvor mye og hvor raskt østrogennivået svinger, henger sterkere sammen med søvnproblemer enn det absolutte nivået.

Fasen varer lenger enn de fleste tror

Perimenopause varer også lenger enn mange regner med. I den amerikanske Massachusetts Women's Health Study, som fulgte 2570 kvinner gjennom fem år, fant McKinlay og kolleger at halvparten hadde kommet i perimenopause innen fylte 47,5 år, og at fasen varte i nesten fire år. Funnene ble publisert i Maturitas i 1992.

En senere analyse fra den amerikanske SWAN-studien, publisert i Menopause i 2017 av Paramsothy og kolleger, viser at varigheten henger tett sammen med når fasen begynner. Blant 1145 kvinner som førte daglige menstruasjonskalendere, varte overgangen 4,4 år for den fjerdedelen som startet senest, og 8,6 år for den fjerdedelen som startet tidligst. Jo tidligere den begynner, desto lenger varer den.

Derfor kjenner så få den igjen

Mange har fortsatt regelmessig menstruasjon når de første plagene melder seg, og kobler derfor ikke det de kjenner på til perimenopause i det hele tatt. Det gjør fasen vanskelig å kjenne igjen, både for kvinnen selv og for helsevesenet hun møter.

Plagene blir gjerne forklart med stress, alder eller noe helt annet, lenge før noen nevner hormoner. Resultatet er at mange går i årevis uten svar, og uten å vite at det de kjenner på faktisk har en forklaring.

Plagene som følger perimenopause

Plagene i perimenopause er mange, og ingen kvinne har alle sammen. Noen kjenner knapt noe. Andre får en hel liste, som kommer og går i takt med hormonsvingningene.

Mental uro, indre stress og det som ofte kalles tåkehode, glemsomhet, dårligere konsentrasjon og treg tankegang, er svært vanlig i denne fasen. En artikkel i Frontiers in Human Neuroscience fra 2026, skrevet av forsker Parisa Gazerani, beskriver tåkehode som mildt og variabelt, og peker på at fasen virker sammen med dårlig søvn, hetetokter, stress og humørsvingninger, et samspill som kan forsterke utslagene i oppmerksomhet og hukommelse fra dag til dag.

Søvnen, humøret og kroppen som verker

Søvnen endrer seg også. Mange våkner oftere om natten og kjenner uro når de gjør det. Ifølge gjennomgangen i Journal of Clinical Medicine rammer søvnforstyrrelser mellom 16 og 47 prosent i perimenopause, og enda flere i postmenopause. I den store amerikanske SWAN-studien svarte 38 prosent av 12 603 kvinner mellom 40 og 55 år at de hadde vansker med å sove. Tallet ble publisert av Kravitz og kolleger i tidsskriftet Menopause i 2003.

Irritabilitet og nedstemthet henger sammen med det samme hormonelle rotet. En studie publisert i Maturitas i 2018, av Mulhall, Andel og Anstey, fant at kvinner i perimenopause hadde 29 prosent høyere risiko for depressive symptomer enn kvinner før fasen startet. Angst fulgte et annet mønster. I hovedanalysen var risikoen forhøyet i postmenopause, mens den i perimenopause bare slo ut hos kvinner som ikke hadde hatt depresjon eller en angstlidelse tidligere.

Muskel- og leddsmerter rammer også svært mange, allerede i perimenopause. Forskere har de siste årene begynt å omtale dette som et eget muskel- og skjelettsyndrom, først beskrevet av ortopeden Vonda Wright og kolleger i tidsskriftet Climacteric i 2024. Smertene følger ofte de samme hormonsvingningene som de andre plagene, og kan for noen gi merkbart redusert funksjon i hverdagen.

Tørre slimhinner kommer gjerne senere i forløpet, men kan starte allerede i perimenopause. I en oversikt i Cleveland Clinic Journal of Medicine i 2018 gjengir Phillips og Bachmann tall fra en australsk studie som fulgte 438 kvinner gjennom sju år, gjort av Dennerstein og kolleger: rundt 4 prosent kjente på tørrhet i skjeden i perimenopausen, én av fire ett år etter menopausen, og nær halvparten tre år ut i postmenopause.

Det som kan gjøre perimenopause lettere

Det gode er at mye kan gjøres, selv om ingen kan stoppe hormonsvingningene helt.

Søvn og restitusjon bør komme først, selv om det er noe av det vanskeligste å prioritere i en travel hverdag. Kroppen trenger mer hvile i denne fasen, ikke mindre.

Musklene lar seg holde oppe

Styrketrening hører hjemme i planen. En finsk studie fra Jyväskylä universitet, av Juppi, Laakkonen og kolleger, publisert i Journal of Clinical Medicine i 2020, fulgte 234 kvinner mellom 47 og 55 år fra de var i perimenopause og i overkant av ett år fram til de var kommet i postmenopause. I løpet av denne korte perioden falt muskelmassen mellom en halv og halvannen prosent, avhengig av hvordan den ble målt.

Kvinnene som holdt seg mest i bevegelse, med moderat til hard aktivitet, bevarte mest muskelmasse. Studien er en observasjonsstudie og tester ingen bestemt treningsdose, men sammenhengen var tydelig nok til at forskerne konkluderer med at fysisk aktivitet bidrar til å bevare muskelmasse i denne fasen.

At muskler lar seg bygge opp igjen, er godt dokumentert hos kvinner som har passert menopause. En metaanalyse av 26 treningsstudier med til sammen 745 kvinner mellom 50 og 80 år, publisert i Aging Clinical and Experimental Research i 2021 av Thomas og kolleger, fant en liten til moderat økning i mager kroppsmasse etter styrketrening. Økningen kom uavhengig av alder, av hvor lenge programmene varte og av hvor mange økter kvinnene hadde i uken.

Mat spiller også en rolle. Nok næringsrik mat, med god tilgang på protein og fiber, støtter både muskler og fordøyelse gjennom en fase der kroppen har mindre å gå på enn før.

Mindre alkohol gjør ofte natten roligere, siden det påvirker søvnen mer enn de fleste tror. Og den totale belastningen, summen av trening, jobb, restitusjon og alt annet som krever noe av kroppen, bør tas på alvor og justeres, ikke bare presses gjennom slik mange er vant til fra tidligere livsfaser.

Når du bør søke hjelp

Går plagene ut over livskvaliteten, er det grunn til å oppsøke lege eller gynekolog. Ikke alt skal forklares med perimenopause, andre årsaker kan ligge bak, og det er verdt å få det undersøkt. Det viktigste er å ikke vente til plagene blir store før noe gjøres. Perimenopause kan vare i mange år, og jo tidligere kroppen får støtten den trenger, jo lettere blir veien gjennom fasen.

For Hanna handler det ikke lenger om å presse seg gjennom de tunge ukene, eller om å lure på hva som er galt. Hun vet hvorfor det svinger, og hun har fått verktøy til å møte de tunge ukene, uansett når de kommer.

Kilder

• Troìa L, Garassino M, Volpicelli AI, Fornara A, Libretti A, Surico D, Remorgida V. Sleep Disturbance and Perimenopause: A Narrative Review. J Clin Med 2025;14(5):1479. DOI 10.3390/jcm14051479. PMID 40094961. Narrativ oversiktsartikkel. Belegger at hormonene svinger i perimenopausen og hvordan det henger sammen med søvn: signifikant lavere østradiolnivå er målt hos kvinner med insomni, dårlig søvn og vansker med å sovne og sove sammenhengende, mens enkelte forskere mener at graden og dynamikken i østrogensvingningen, ikke det absolutte hormonnivået, er sterkest forbundet med søvnforstyrrelser. Belegger også tallet på forekomst: søvnforstyrrelser rammer 16 til 47 prosent i den perimenopausale fasen.
• McKinlay SM, Brambilla DJ, Posner JG. The normal menopause transition. Maturitas 1992;14(2):103-15. DOI 10.1016/0378-5122(92)90003-m. PMID 1565019. Prospektiv kohortstudie, Massachusetts Women's Health Study. Belegger at 2570 kvinner ble fulgt gjennom fem år, at median alder ved inngangen til perimenopause var 47,5 år, og at fasen varte i nesten fire år.
• Paramsothy P, Harlow SD, Nan B, Greendale GA, Santoro N, Crawford SL, Gold EB, Tepper PG, Randolph JF Jr. Duration of the menopausal transition is longer in women with young age at onset: the multiethnic Study of Women's Health Across the Nation. Menopause 2017;24(2):142-149. DOI 10.1097/GME.0000000000000736. PMID 27676632. Belegger varighetstallene i saken: 1145 kvinner fra fire sentre i SWAN som førte daglige menstruasjonskalendere, med justert median varighet på 4,37 år i den kvartilen som startet senest og 8,57 år i den som startet tidligst.
• Gazerani P. Menopause-related brain fog as a midlife window in women's brain aging: toward ecologically valid measurement and digital phenotyping. Front Hum Neurosci 2026;20:1814092, publisert 21. april 2026. DOI 10.3389/fnhum.2026.1814092. PMID 42094033. Sjangeren er Perspective, ikke originalstudie. Belegger beskrivelsen av tåkehode: kognitive endringer knyttet til overgangsalderen er typisk milde og variable og adskilt fra demens, og overgangen virker sammen med forstyrret søvn, vasomotoriske plager, stressfysiologi, humørendringer og livskravene i midtlivet på en måte som kan forsterke svingningene i oppmerksomhet og hukommelse fra dag til dag.
• Kravitz HM, Ganz PA, Bromberger J, Powell LH, Sutton-Tyrrell K, Meyer PM. Sleep difficulty in women at midlife: a community survey of sleep and the menopausal transition. Menopause 2003;10(1):19-28. DOI 10.1097/00042192-200310010-00005. PMID 12544673. Tverrsnittsundersøkelse ved sju amerikanske SWAN-sentre. Belegger søvntallet i saken: blant 12 603 kvinner mellom 40 og 55 år rapporterte 38 prosent vansker med å sove de siste to ukene, høyest i sen perimenopause (45,4 prosent).
• Mulhall S, Andel R, Anstey KJ. Variation in symptoms of depression and anxiety in midlife women by menopausal status. Maturitas 2018;108:7-12, elektronisk publisert 11. november 2017. DOI 10.1016/j.maturitas.2017.11.005. PMID 29290217. Longitudinell befolkningsstudie (PATH Through Life) med 711 australske kvinner. Belegger tallet på 29 prosent: perimenopause var forbundet med økt risiko for flere depressive symptomer sammenlignet med premenopause (IRR 1,29, p = 0,001). Belegger også angstmønsteret saken beskriver: i hovedanalysen var angst forhøyet i postmenopause (IRR 1,15), mens perimenopause bare slo ut for angst hos kvinner uten tidligere depressiv lidelse eller generalisert angstlidelse (IRR 1,22).
• Wright VJ, Schwartzman JD, Itinoche R, Wittstein J. The musculoskeletal syndrome of menopause. Climacteric 2024;27(5):466-472, elektronisk publisert 30. juli 2024. DOI 10.1080/13697137.2024.2380363. PMID 39077777. Oversiktsartikkel av ortopeden Vonda Wright og kolleger. Belegger at begrepet om et eget syndrom i muskler og skjelett ved overgangsalder ble innført her, og at forfatterne anslår at over 70 prosent får plager i muskler og skjelett gjennom overgangen fra perimenopause til postmenopause, mens 25 prosent blir funksjonsnedsatt av dem.
• Phillips NA, Bachmann GA. Genitourinary syndrome of menopause: Common problem, effective treatments. Cleve Clin J Med 2018;85(5):390-398. DOI 10.3949/ccjm.85a.15081. PMID 29733783. Oversiktsartikkel. Belegger tallrekken saken gjengir: forekomsten var 4 prosent i perimenopausen, steg til 25 prosent ett år etter menopausen og til 47 prosent tre år etter. Kilden oppgir Dennerstein og kolleger som referanse for tallene, og betegner dem som forekomst av genitourinært syndrom i overgangsalderen.
• Dennerstein L, Dudley EC, Hopper JL, Guthrie JR, Burger HG. A prospective population-based study of menopausal symptoms. Obstet Gynecol 2000;96(3):351-8. DOI 10.1016/s0029-7844(00)00930-3. PMID 10960625. Primærstudien bak tallene over: 438 australskfødte kvinner fulgt i sju år med 89 prosent oppfølging og årlig symptomsjekkliste på 33 punkter. Belegger at studien er australsk, at den fulgte 438 kvinner gjennom sju år, og at tørrhet i skjeden var blant symptomene som økte signifikant fra tidlig til sen perimenopause.
• Juppi HK, Sipilä S, Cronin NJ, Karvinen S, Karppinen JE, Tammelin TH, Aukee P, Kovanen V, Kujala UM, Laakkonen EK. Role of Menopausal Transition and Physical Activity in Loss of Lean and Muscle Mass: A Follow-Up Study in Middle-Aged Finnish Women. J Clin Med 2020;9(5):1588. DOI 10.3390/jcm9051588. PMID 32456169. Observasjonsstudie fra ERMA ved universitetet i Jyväskylä. Belegger fallet i muskelmasse: 234 kvinner mellom 47 og 55 år fulgt fra perimenopause til tidlig postmenopause, i gjennomsnitt 465 dager. Forfatterne oppgir en reduksjon i muskelmasse på 0,5 til 1,5 prosent, og finner at fysisk aktivitet var positivt forbundet med bevart mager masse og muskelmasse.
• Thomas E, Gentile A, Lakicevic N, Moro T, Bellafiore M, Paoli A, Drid P, Palma A, Bianco A. The effect of resistance training programs on lean body mass in postmenopausal and elderly women: a meta-analysis of observational studies. Aging Clin Exp Res 2021;33(11):2941-2952, elektronisk publisert 20. april 2021. DOI 10.1007/s40520-021-01853-8. PMID 33880736. Belegger at muskler lar seg bygge opp igjen: 26 inkluderte artikler og til sammen 745 kvinner mellom 50 og 80 år, med liten til moderat økning i mager kroppsmasse etter styrketrening (SMD 0,44, 95 % KI 0,28 til 0,60, p < 0,0001), uavhengig av alder, hvor lenge programmene varte, ukentlig treningsfrekvens og antall øvelser.