Hun sover like lenge i helgen. Kroppen tror hun har vært på reise.

Mange tar igjen søvn i helgen, men kroppens klokke regner ikke bare i timer. To enkle ting gir den faste holdepunkter: å stå opp til omtrent samme tid hver dag, og å få dagslys tidlig. I høstmørket blir det siste vanskeligere.

Kortversjonen

  • Å sove mye senere i helgen enn på hverdager kalles sosial jetlag.
  • I en stor britisk studie av voksne generelt hang regelmessige sovetider tettere sammen med risikoen for å dø i årene etter enn søvnlengden gjorde. Om rådene virker for kvinner i overgangsalderen, er ikke prøvd ut.
  • Morgenlys trekker klokka tidligere, og kveldslys skyver den senere.

Søvn i overgangsalderen handler ikke bare om hvor mange timer hun får. Det handler også om når hun sover, og hvor mye lys hun får.

Ta en kvinne i femtiårene med en vanlig arbeidsuke. Fra mandag til fredag ringer vekkerklokka halv sju, og hun sovner rundt halv elleve. Fredag blir det sent. Lørdag sover hun til halv ti. Summen av timer er omtrent den samme som ellers, og likevel er mandagsmorgenen tung.

Det er lett å se på sovemorgenen som en gevinst. For klokka inne i hjernen er den et brudd.

Kroppen har en klokke som stilles av lys

Inne i hjernen går en klokke som følger døgnet. Den bestemmer blant annet når hun blir søvnig om kvelden, og når hun kjenner seg våken. Klokka holdes i takt med døgnet av signaler utenfra, og lys er et av de viktigste.

Hvor mye lyset betyr, viste forskere ved University of Colorado i 2013. Forsøket var det første som målte kroppens klokke hos voksne som bare levde med naturlig lys, og det brukes fortsatt som referanse. Åtte voksne levde først en helt vanlig uke med jobb og elektrisk lys. Uka etter bodde de i telt, med bare sola og bålet som lys.

Etter teltuka hadde klokka deres flyttet seg rundt to timer tidligere, og de la seg tidligere. I den vanlige uka hadde de fått lite lys den første tiden etter at de våknet, og mer lys etter at sola hadde gått ned.

Det er nettopp de to tidspunktene som teller. Lys like etter at hun har våknet, trekker klokka tidligere. Lys sent på kvelden skyver den senere.

Jetlag uten å reise

Når søvnen ligger flere timer senere i helgen enn på hverdager, får klokka en ny tid å forholde seg til hver uke. Forskere ved universitetet i München ga dette et navn i 2006. De kalte det sosial jetlag, og begrepet brukes fortsatt i forskningen.

Det er avstanden mellom tiden kroppen går etter og tiden jobben krever. Navnet spiller på at klokka må stilles om, selv om hun ikke har reist noe sted.

Lange morgener i helgen gir henne søvntimene tilbake, men avstanden mellom kroppens tid og kalenderens tid blir værende.

Faste tider betyr mye

En stor britisk studie fra 2024 fulgte over 60 000 voksne med en snittalder på drøyt 60 år, som hadde gått med en aktivitetsmåler en uke. De som la seg og sto opp til omtrent samme tid hver dag, hadde lavere risiko for å dø i årene etter enn de som varierte mye. Regelmessigheten betydde mer enn hvor lenge de sov.

Forskjellen i vaner var ikke stor. De mest regelmessige holdt seg innenfor omtrent en time de fleste dagene. De minst regelmessige varierte med rundt tre timer.

Forskerne peker også på at mange oppvåkninger om natten gjør søvnen mindre regelmessig. Det er verdt å merke seg for kvinner i overgangsalderen, der nettene ofte blir urolige.

Svak døgnrytme hos kvinner i overgangsalderen

Det meste av forskningen over gjelder voksne generelt. En stor studie har sett på kvinner i overgangsalderen spesielt.

Den fulgte over 10 000 kvinner i overgangsalderen i den britiske helsebasen UK Biobank. De som hadde et svakt skille mellom aktive dager og rolige netter, fikk oftere kroniske sykdommer i årene som fulgte.

Høstmørket gjør det vanskeligere

I midten av september står sola opp i Oslo før klokka sju. Mot slutten av oktober kommer den ikke før etter åtte. Etter at klokka ble stilt tilbake 25. oktober, ble morgenene lysere en stund, men i midten av desember står sola ikke opp før etter ni. Nord for polarsirkelen kommer den ikke over horisonten i det hele tatt i mørketiden.

Den som drar hjemmefra i mørket og sitter inne resten av dagen, får nesten ikke morgenlys. Da mister klokka et av sine viktigste signaler.

Forskerne bak den britiske studien av faste tider har også målt hvor mye lys nesten 90 000 mennesker faktisk fikk i løpet av en uke. Lyse dager hang sammen med lavere risiko for å dø i årene etter. Lyse netter hang sammen med høyere risiko.

Slik kan hun gi klokka faste holdepunkter

Stå opp til omtrent samme tid. Også i helgen, innenfor en time eller så. Vekketiden er lettere å styre enn tidspunktet hun sovner.

Gå ut tidlig. En tur i dagslys den første tiden etter at hun har stått opp, også når det er grått.

Demp lyset om kvelden. Når det er mørkt ute, bør det også bli mørkere inne. Sterkt lys på denne tiden skyver klokka senere.

Et godt sted å begynne er å se på hvor mye morgenene hennes varierer i løpet av en uke. Er forskjellen mer enn en time, er vekketiden det første å ta tak i.

Hva vi ikke vet

Studiene viser sammenhenger, ikke at uregelmessig søvn er årsaken. Teltforsøket var lite og ble gjort om sommeren. Deltakerne i teltuka sov heller ikke lenger enn vanlig, selv om både klokka og leggetiden deres flyttet seg tidligere. Ingen av studiene har testet om det hjelper kvinner i overgangsalderen å sove mer regelmessig.

Det betyr ikke at rådene er uten verdi. Faste vekketider og en tur ut om morgenen er enkle å prøve. Og det er nå, når morgenene blir mørke, at morgenlyset er vanskeligst å få.

Kilder

  • Wright KP, McHill AW, Birks BR, Griffin BR, Rusterholz T, Chinoy ED. Entrainment of the human circadian clock to the natural light-dark cycle. Current Biology. 2013;23(16):1554-1558. https://doi.org/10.1016/j.cub.2013.06.039 Åtte deltakere (to kvinner), snittalder 30 år. Etter én uke med kun naturlig lys kom melatoninet omtrent to timer tidligere. Søvnlengden var uendret (6,7 mot 6,8 timer).
  • Wittmann M, Dinich J, Merrow M, Roenneberg T. Social jetlag: misalignment of biological and social time. Chronobiology International. 2006;23(1-2):497-509. https://doi.org/10.1080/07420520500545979 501 deltakere, spørreskjema. Originalartikkelen som innførte begrepet sosial jetlag.
  • Caliandro R, Streng AA, van Kerkhof LWM, van der Horst GTJ, Chaves I. Social jetlag and related risks for human health: a timely review. Nutrients. 2021;13(12):4543. https://doi.org/10.3390/nu13124543 Oversiktsartikkel. Definerer sosial jetlag som avstanden mellom kroppens biologiske tid og den sosiale tiden skole og jobb krever, og skriver at fenomenet ble beskrevet første gang i 2006.
  • Windred DP, Burns AC, Lane JM, Saxena R, Rutter MK, Cain SW, Phillips AJK. Sleep regularity is a stronger predictor of mortality risk than sleep duration: A prospective cohort study. Sleep. 2024;47(1):zsad253. https://doi.org/10.1093/sleep/zsad253 60 977 deltakere, snittalder 62,8 år, 55 prosent kvinner. De fire mest regelmessige femtedelene hadde 20-48 prosent lavere risiko for død av alle årsaker enn den minst regelmessige.
  • Windred DP, Burns AC, Lane JM, Olivier P, Rutter MK, Saxena R, Phillips AJK, Cain SW. Brighter nights and darker days predict higher mortality risk: A prospective analysis of personal light exposure in >88,000 individuals. Proceedings of the National Academy of Sciences. 2024;121(43):e2405924121. https://doi.org/10.1073/pnas.2405924121 88 905 deltakere, snittalder 62,4 år, 57 prosent kvinner, fulgt i gjennomsnitt åtte år.
  • Ren X, Wang W, Li W, Sun L, Liu T, Zhou H, Han T, Sun C, Lu X, Tian W. Circadian rest-activity rhythms and multimorbidity and mortality risks among menopausal women: a trajectory analysis of a UK Biobank cohort. BMC Public Health. 2025;25(1):1304. https://doi.org/10.1186/s12889-025-22536-3 10 138 kvinner, fulgt i gjennomsnitt åtte år. Svak døgnrytme i aktivitet: HR 1,18 for første kroniske sykdom og HR 1,34 for videre utvikling til flere sykdommer.
  • Tidspunktet for omstilling til normaltid: kalenderguiden.no. Soloppgang i Oslo er beregnet for 2026.