Hege gledet seg til mensen. Så ble de gode dagene stadig færre.

PMDD i perimenopausen kan bli kraftigere for noen, og forskningen er fortsatt tynn. Historien til Hege Enge Dekkerhus viser hva som til slutt fikk henne tilbake til seg selv.

Kortversjonen

  • PMDD er den mest alvorlige formen for PMS, og mellom tre og åtte prosent av kvinner i fruktbar alder møter de strenge kriteriene for diagnosen. En gjennomgang i Current Psychiatry Reports råder helsepersonell til å være oppmerksomme på at plagene kan forverres i perimenopausen hos kvinner som har eller har hatt PMDD, samtidig som forfatterne understreker at forskningen fortsatt er tynn.
  • Det ser ikke ut til å være hormonnivået i seg selv som avgjør, men følsomheten for at nivået endrer seg. En betydelig undergruppe kvinner blir nedstemte når kjønnshormonene stiger i perimenopausen, mens en undergruppe med premenstruelle stemningslidelser kan reagere på at hormonene faller bort i sen overgangsfase og tidlig postmenopause. En mulig forklaring ligger i allopregnanolon, et stoff kroppen lager av progesteron, som normalt demper angst og uro, men som hos noen med PMDD ikke gir den dempingen.
  • Den britiske retningslinjen for PMS fra Royal College of Obstetricians and Gynaecologists fører SSRI i lav dose opp blant førstevalgene, og østrogenplaster kombinert med syklisk progestogen som andrelinjebehandling. En gjennomgang fra Cochrane av 34 studier finner at SSRI trolig demper de premenstruelle plagene, men samtidig gir klart flere bivirkninger.

Mens venninnene klagde over at mensen kom, gledet Hege Enge Dekkerhus seg til den. Det var da hun endelig fikk seg selv tilbake.

– Jeg kunne si det høyt, og fikk gjerne tilbake: «Herregud, du er rar, Hege». Men jeg visste at når mensen kom, kom også de gode dagene mine, sier hun.

Resten av måneden kunne være preget av et tungsinn hun ikke fant ord for. Noen dager var hun syk, med symptomer som ved influensa, uten å ha influensa. Bare utmattet, tung og langt fra seg selv.

– Jeg kunne tenke: er det virkelig sånn det er å leve? Skal det være så tungt å være meg, sier hun.

Samtidig hadde hun en enorm drivkraft. Klarte hun å tvinge seg gjennom de tyngste dagene, fikk hun til mye. Hun bygde opp Norwegian Wild på Senja sammen med mannen Stig, et sted der naturen skal gi ro og styrke til dem som kommer dit. Utad så alt bra ut. Innvendig var bildet et helt annet.

Plagene hadde et navn

Det hun opplevde har et navn: PMDD, den mest alvorlige formen for PMS, ifølge oppslagsverket StatPearls (Miller og Carlson, 2026). Mellom tre og åtte prosent av kvinner i fruktbar alder møter de strenge kriteriene for diagnosen, og plagene er sterke nok til å gå kraftig utover hverdagen (Halbreich med flere, Psychoneuroendocrinology, 2003).

Hege visste ikke at det hun kjente på hadde et navn før hun selv begynte å lete etter svar rundt 2022, etter år med fastleger, forsøk med antidepressiva som fikk henne til å føle seg fremmed for seg selv, og undersøkelser for å utelukke leddsykdom.

Underveis hadde kroppen hennes allerede varslet to ganger. Én gang fysisk, da kroppen rett og slett sa stopp, og hun i en periode mistet evnen til å snakke i hele setninger og finmotorikken sviktet. Og én gang psykisk, i 2019, da selvmordstanker dukket opp for første gang. Noe helt nytt, og skremmende, for et menneske som alltid hadde vært fylt av livsglede.

Derfor kan PMDD bli verre i perimenopausen

Det var lett å finne andre forklaringer på det som skjedde i 2019. Hun var trebarnsmor, drev egen bedrift gjennom en krevende pandemi, og hadde mistet flere i nære relasjoner.

Men Hege hadde alltid vært et menneske fullt av engasjement og kapasitet. Noe stemte ikke.

Forskning på premenstruelle humørsymptomer i perimenopausen peker nettopp i den retningen. En gjennomgang i tidsskriftet Current Psychiatry Reports beskriver at det ikke er hormonnivået i seg selv som ser ut til å avgjøre, men følsomheten for at nivået endrer seg: en betydelig undergruppe kvinner blir nedstemte når kjønnshormonene stiger i perimenopausen, mens en undergruppe med premenstruelle stemningslidelser kan reagere på at hormonene faller bort i sen overgangsfase og tidlig postmenopause (Sander og Gordon, 2021).

Forfatterne understreker at mer forskning trengs, men råder helsepersonell til å være oppmerksomme på at plagene kan forverres i perimenopausen hos kvinner som har eller har hatt PMDD.

En mulig forklaring ligger i hjernen: kvinner med PMDD reagerer annerledes på et stoff kroppen lager av progesteron, kalt allopregnanolon, som normalt demper angst og uro gjennom det samme systemet som roer ned nervesignaler. Hos noen fungerer ikke den dempingen slik den skal, ifølge en gjennomgang i Neurobiology of Stress (Hantsoo og Epperson, 2020).

Lysten forsvant, selv til naturen

For Hege viste det seg konkret. Det som tidligere hadde vært hennes vei tilbake til seg selv, naturen, fjellet, kajakken og treningen, mistet hun etter hvert lysten på.

– Jeg pleier å si at naturen er min religion, og kajakken har vært mine tre M-er: meditasjon, medisin og motivasjon. Men det hjelper lite å vite hvor godt noe gjør deg, når energien og lysten til å gjøre det ikke lenger er der, sier hun.

Hun holdt likevel fast ved styrketreningen, strammet opp kostholdet og kuttet ned på alkohol. Alt hun fant av råd, prøvde hun. Likevel hadde hun det ikke bra.

– Det er en viktig del av historien min, fordi jeg faktisk gjorde veldig mye riktig, sier hun.

Gjennom nesten ti år med Norwegian Wild, deriblant tre svært krevende koronaår, brukte hun i perioder all energien sin på å holde bedriften i gang.

– Jeg klarte det. Jeg sto opp, jobbet og løste problemer. Men når arbeidsdagen var ferdig, var det ingenting igjen, verken til meg selv eller menneskene rundt meg, sier hun.

Hun har vært åpen om det hun har slitt med, blant annet på Instagram og Facebook, i håp om at det kan hjelpe andre. Men hun innrømmer at åpenheten også har handlet om noe annet, en måte å søke litt trøst på, og kjenne at hun kanskje ikke er helt alene likevel.

– Jeg har følt meg forferdelig alene og ensom i det, sier hun.

Veien til hjelp

Vendepunktet kom for noen måneder siden. Personlig trener Siv Gunnarsen, som kjenner Hege gjennom felles planer om et arrangement for kvinnehelse i nord, så hvor fortvilet hun var, og anbefalte henne å ta kontakt med gynekolog Mari Ellingsen Chammas.

– Tidligere har jeg ofte følt meg som en livredd kattunge når jeg har gått til legen. Du kommer fordi du trenger hjelp, men kan likevel gå derfra og føle deg liten eller skamfull. Hos Mari opplevde jeg noe helt annet. Hun lyttet, og jeg følte at hun både så meg og forsto meg, sier Hege.

Nye prøver viste blant annet at østrogennivået hennes var svært lavt. Behandlingen ble en kombinasjon av østrogen, progesteron og testosterongel, sammen med styrketreningen og livsstilen hun allerede hadde bygget opp.

– Jeg gikk derfra med vesken full av håp og hormoner, sier hun og ler.

Heges behandling er tilpasset henne, men hormonbehandling er ett av flere anerkjente spor ved PMDD. Den britiske retningslinjen for PMS fra Royal College of Obstetricians and Gynaecologists fører SSRI i lav dose opp blant førstevalgene, og østrogenplaster kombinert med syklisk progestogen som andrelinjebehandling (BJOG, 2017). En gjennomgang fra Cochrane av 34 studier finner at SSRI trolig demper de premenstruelle plagene, men samtidig gir klart flere bivirkninger (Jespersen med flere, 2024). Hvilken vei som passer, bør likevel avgjøres sammen med lege, siden det som hjalp Hege ikke nødvendigvis er riktig for alle.

«Jeg har fått mye av Hege tilbake»

Bedringen kom ikke over natten, men gradvis, gjennom mange små tegn. Bedre søvn. Mindre indre uro. Lyst til å delta i eget liv igjen.

– Jeg kunne kjenne at jeg faktisk hadde lyst til å dra i bursdagen jeg var invitert til. Jeg fikk lyst til å dra på jobb. Jeg begynte rett og slett å få lyst til å delta i livet igjen, sier hun.

Ledd- og muskelsmerter hun hadde levd med forsvant. Det samme gjorde kløen i huden, susingen i ørene, og hjernetåken som i perioder hadde fått henne til å ikke huske vesentlige ting og streve med å forklare seg. Størst var likevel endringen i helheten: mer energi, mer overskudd, og lysten tilbake til naturen, fjellet og kajakken som alltid hadde vært hennes vei til seg selv.

– Jeg har fått mye av Hege tilbake, sier hun.

Hun er tydelig på at hormonbehandlingen ikke er hele forklaringen alene.

– Jeg tror kombinasjonen av styrketrening, godt kosthold, livsstilen min og riktig hormonbehandling har vært utrolig viktig, sier hun.

Til deg som kjenner deg igjen

Rådet hennes til andre kvinner som kjenner seg igjen, er å begynne å loggføre syklusen tidlig, ikke bare når mensen kommer, men hvordan humør, søvn og overskudd endrer seg gjennom måneden. Spis godt, beveg kroppen, prioriter søvn og gode relasjoner, og vær bevisst på alkohol. Og søk kunnskap, om kroppen, syklusen og det som faktisk skjer.

– Får du ikke den hjelpen du trenger, eller føler at du ikke blir tatt på alvor, går du videre til neste. Vi skal ikke måtte bruke halve livet på å forstå hvorfor vi har det som vi har det, sier hun.

Om kilden

Hege Enge Dekkerhus er grunnlegger av Norwegian Wild på Senja.

Kilder

  • Miller C, Carlson K. Premenstrual Disorders. StatPearls, NCBI Bookshelf, oppdatert 9. august 2026. Bookshelf-ID NBK532307.
  • Halbreich U, Borenstein J, Pearlstein T, Kahn LS. The prevalence, impairment, impact, and burden of premenstrual dysphoric disorder (PMS/PMDD). Psychoneuroendocrinology, 2003;28 Suppl 3:1-23. DOI 10.1016/s0306-4530(03)00098-2. PMID 12892987
  • Sander B, Gordon JL. Premenstrual Mood Symptoms in the Perimenopause. Current Psychiatry Reports, 2021;23(11):73. DOI 10.1007/s11920-021-01285-1. PMID 34613495
  • Hantsoo L, Epperson CN. Allopregnanolone in premenstrual dysphoric disorder (PMDD). Neurobiology of Stress, 2020;12:100213. DOI 10.1016/j.ynstr.2020.100213. PMID 32435664
  • Management of Premenstrual Syndrome: Green-top Guideline No. 48. Royal College of Obstetricians and Gynaecologists. BJOG, 2017;124(3):e73-e105. DOI 10.1111/1471-0528.14260. PMID 27900828
  • Jespersen C, Lauritsen MP, Frokjaer VG, Schroll JB. Selective serotonin reuptake inhibitors for premenstrual syndrome and premenstrual dysphoric disorder. Cochrane Database of Systematic Reviews, 2024;8:CD001396. DOI 10.1002/14651858.CD001396.pub4. PMID 39140320