Halvparten har hetetokter i mer enn sju år. Det er ikke unntaket, det er midten.

Hvor lenge varer overgangsalderen? Forskningen har et tall, og det er høyere enn de fleste regner med.

Kortversjonen

Hyppige hetetokter og nattesvette varer i median 7,4 år, og i median 4,5 år etter siste menstruasjon. Halvparten har dem lenger enn dette.
Jo tidligere plagene starter, jo lenger varer de. Kvinner som fikk dem mens de fortsatt var premenopausale eller tidlig i perimenopausen, hadde plagene i median over 11,8 år, mot 3,4 år for dem som fikk dem først i postmenopause.
Over 27 000 norske kvinner kommer i overgangsalderen hvert år, og rundt en tredjedel av dem får plager som påvirker livskvalitet og arbeidsliv.

Hvor lenge varer overgangsalderen? Forskningen har et tall, og det er høyere enn de fleste regner med. Det mest overraskende er at jo tidligere plagene starter, jo lenger varer de.

Tallet er 7,4 år.

Det er mediantiden for hvor lenge hyppige hetetokter og nattesvette varer gjennom overgangsalderen, målt i den største langsgående studien som finnes på spørsmålet. Median betyr at halvparten hadde plagene kortere enn dette, og halvparten lenger.

Funnet kommer fra Study of Women's Health Across the Nation, forkortet SWAN, publisert i JAMA Internal Medicine i 2015 av Nancy E. Avis og kolleger. 3302 kvinner ved sju amerikanske sentre ble fulgt fra februar 1996 til april 2013, med en median på 13 undersøkelser hver. Analysen omfattet de 1449 som rapporterte hyppige plager.

Hyppige plager ble definert presist: vasomotoriske symptomer, altså hetetokter eller nattesvette, minst seks dager i løpet av de to foregående ukene.

Forskerne begrunner selv hvorfor spørsmålet ble stilt. Forventet varighet er viktig for kvinner som skal ta stilling til behandling, skriver de innledningsvis.

Overgangsalderen er ikke én ting

Spørsmålet om varighet er vanskelig å svare på fordi ordet overgangsalder rommer tre ulike begreper.

Menopause er én dag, ikke en periode. Det er datoen for siste menstruasjon, og den kan bare fastslås i ettertid, når det har gått tolv måneder uten blødning. Helsenorge oppgir at gjennomsnittsalderen i Norge er 51 til 53 år, og at alt mellom 45 og 55 regnes som normalt.

Perimenopause er årene med hormonell uro før, og de første tolv månedene etter siste menstruasjon. Postmenopause regnes fra siste menstruasjon og varer resten av livet, selv om selve datoen først kan bekreftes tolv måneder senere. At de to overlapper det første året, er tilsiktet i standarden.

Den internasjonale standarden for inndelingen heter STRAW+10, vedtatt av en ekspertgruppe under ledelse av Siobán D. Harlow og publisert i Journal of Clinical Endocrinology and Metabolism i 2012. Der anslås sen menopausal transisjon til ett til tre år, mens tidlig postmenopause anslås til fem til åtte år.

Men stadiene beskriver hormonelle faser, ikke hvor lenge plagene varer. De to faller ikke nødvendigvis sammen.

Hetetoktene stopper ikke ved siste menstruasjon

SWAN-forskerne målte også hvor lenge plagene varte etter siste menstruasjon. Blant de 881 kvinnene der tidspunktet kunne fastslås sikkert, var mediantiden 4,5 år.

For halvparten fortsatte de hyppige hetetoktene i mer enn fire og et halvt år inn i postmenopause.

En mindre studie peker samme vei. Ellen W. Freeman og kolleger fulgte 255 kvinner i Penn Ovarian Aging Study gjennom 16 år, publisert i tidsskriftet Menopause i 2014. Forekomsten av moderate til alvorlige hetetokter nådde en topp på 46 prosent i de to første årene etter siste menstruasjon. Først ni år etter siste menstruasjon var forekomsten tilbake på nivået fra før overgangen.

Blant kvinnene som var kommet ti år eller mer forbi menopause, hadde fortsatt en tredjedel moderate til alvorlige hetetokter.

Jo tidligere det begynner, jo lenger varer det

Kvinner som var premenopausale eller tidlig perimenopausale da de første gang rapporterte hyppige hetetokter, hadde den lengste samlede varigheten: median over 11,8 år. Hos dem varte plagene i median 9,4 år etter siste menstruasjon.

Kvinner som først fikk plagene i postmenopause, hadde den korteste varigheten: median 3,4 år.

Det er en forskjell på over åtte år, avhengig av når plagene meldte seg.

Selve overgangen ser ut til å følge samme mønster. Pangaja Paramsothy og kolleger analyserte menstruasjonskalendere fra 1145 SWAN-deltakere og publiserte funnene i Menopause i 2017. Blant kvinnene som gikk inn i overgangen tidligst, var justert median varighet fra overgangen startet til siste menstruasjon 8,57 år. Blant dem som startet senest, var den 4,37 år.

Omtrent dobbelt så lenge for dem som begynte først.

En kvinne som har hatt hetetokter i åtte år er ikke et unntak. Hun ligger midt i materialet.

Hva mer som henger sammen med lang varighet

SWAN fant flere kjennetegn knyttet til lengre varighet: yngre alder, lavere utdanningsnivå, høyere opplevd stress, større symptomfølsomhet, og mer depressive symptomer og angst da plagene første gang ble rapportert.

Afroamerikanske kvinner rapporterte den lengste samlede varigheten, median 10,1 år.

Dette er sammenhenger, ikke årsaksforklaringer. Studien kan ikke avgjøre om stress forlenger plagene, om lange plager skaper stress, eller om noe tredje driver begge deler. Forskerne presenterer funnene som risikofaktorer, ikke som mekanismer.

Hvor mange dette gjelder i Norge

Ved Universitetet i Bergen pågår KLAR, et forskningsprosjekt om kvinnehelse, overgangsalder og arbeidsliv, ledet av Inger Haukenes. Prosjektet oppgir at over 27 000 norske kvinner går inn i overgangsalderen hvert år, og at rundt en tredjedel av dem får helseplager som påvirker både livskvalitet og arbeidsliv.

Med SWAN som målestokk vil halvparten av dem som får hyppige hetetokter eller nattesvette, ha dem i mer enn sju år. I SWAN gjaldt de hyppige plagene 1449 av 3302 kvinner, rundt fire av ti.

Hva tallet er, og hva det ikke er

Medianen er ingen prognose for et enkeltmenneske. Den sier hvor midten i et stort materiale ligger, ikke hva som kommer til å skje med den enkelte. Noen er ferdige på et par år. Andre har plagene i over et tiår.

Men tallet gjør noe annet, og det er kanskje viktigere. Det flytter grensen for hva som teller som normalt.

For en kvinne som har hatt hetetokter i seks, åtte eller elleve år, ligger det nær å tro at noe er galt. SWAN-tallene sier noe annet. For en stor andel gir det seg ikke på et par år, og for dem som fikk plagene tidlig, ligger et tiår innenfor det forventede.

Varighet og behandling er to forskjellige spørsmål. At plagene statistisk sett varer lenge, sier ingenting om hva som kan gjøres med dem. Behandling finnes, og den er verdt å ta opp med en lege som kan feltet.

Når plagene startet er verdt å ha med inn i den samtalen, for i SWAN var tidspunktet plagene debuterte den sterkeste enkeltfaktoren for hvor lenge de varte. Et langt forløp er en grunn til å søke hjelp tidlig, ikke et argument for å vente det ut.

Avis og kollegene konkluderer med en anbefaling som er rettet mot helsepersonell, ikke mot kvinnene: de bør fortelle kvinner at hyppige hetetokter kan forventes å vare i mer enn sju år.

Beskjeden er ikke at plagene skal tåles. Den er at ingen skal bli overrasket over hvor lenge de varer.

Kilder

Avis NE, Crawford SL, Greendale G, Bromberger JT, Everson-Rose SA, Gold EB, Hess R, Joffe H, Kravitz HM, Tepper PG, Thurston RC, for Study of Women's Health Across the Nation. «Duration of menopausal vasomotor symptoms over the menopause transition». JAMA Internal Medicine, 2015;175(4):531-539. DOI: 10.1001/jamainternmed.2014.8063
Paramsothy P, Harlow SD, Nan B, Greendale GA, Santoro N, Crawford SL, Gold EB, Tepper PG, Randolph JF Jr. «Duration of the menopausal transition is longer in women with young age at onset: the multiethnic Study of Women's Health Across the Nation». Menopause, 2017;24(2):142-149. DOI: 10.1097/GME.0000000000000736
Freeman EW, Sammel MD, Sanders RJ. «Risk of long-term hot flashes after natural menopause: evidence from the Penn Ovarian Aging Study cohort». Menopause, 2014;21(9):924-932. DOI: 10.1097/GME.0000000000000196
Harlow SD, Gass M, Hall JE, Lobo R, Maki P, Rebar RW, Sherman S, Sluss PM, de Villiers TJ. «Executive summary of the Stages of Reproductive Aging Workshop +10: addressing the unfinished agenda of staging reproductive aging». Journal of Clinical Endocrinology and Metabolism, 2012;97(4):1159-1168. DOI: 10.1210/jc.2011-3362
KLAR, Kvinnehelse, overgangsalder og arbeidsliv. Forskningsprosjekt ved Universitetet i Bergen, ledet av Inger Haukenes, 2024 til 2027. https://www4.uib.no/forskning/forskningsprosjekter/klar-kvinnehelse-overgangsalder-og-arbeidsliv
Helsenorge. «Hva er overgangsalderen?» https://www.helsenorge.no/kvinnehelse/overgangsalder/hva-er/