Gleden ble borte et sted i førtiårene. Hun er langt fra alene.

Nesten hver tredje kvinne har depressive symptomer, både i perimenopause og i postmenopause. Hormonbehandling, trening og natur kan hjelpe.

Kortversjonen

  • En stor gjennomgang av 102 studier fant depressive symptomer hos 32 prosent av kvinnene i perimenopause og 30 prosent av kvinnene i postmenopause.
  • Ifølge tre norske gynekologer virker østrogen godt mot depresjon hos kvinner i perimenopause, men ikke hos kvinner i postmenopause, og hva som passer, avgjøres best i samtale med lege.
  • Alle former for fysisk aktivitet hjalp mot depressive symptomer, også gange, og i en norsk studie kom mesteparten av den beskyttende gevinsten allerede i den første timen i uka.

En ny, stor gjennomgang av forskningen viser hvor vanlig nedstemthet og depressive symptomer er i overgangsalderen. Den gode nyheten er at det finnes hjelp, og noe av den beste ligger nærmere enn mange tror.

Ting som før ga glede, gir ikke lenger like mye. Morgenene er tunge, tålmodigheten er kort, og tårene kommer lettere enn før. Mange kvinner kjenner seg igjen i dette i førtiårene og femtiårene, og mange tror det handler om dem selv. At de har blitt svakere, eller at livet har gått i stå.

For svært mange finnes det en annen forklaring. Kroppen er i overgangsalderen, og det kan påvirke humøret langt mer enn mange er klar over.

Nesten hver tredje kvinne

I 2026 publiserte forskere ledet av Ilambaridhi Balasubramanian en systematisk oversikt og metaanalyse i tidsskriftet General Hospital Psychiatry. De samlet 102 studier med til sammen over 1,1 millioner kvinner.

Funnene er tydelige. 32 prosent av kvinnene i perimenopause og 30 prosent av kvinnene i postmenopause hadde depressive symptomer da de ble undersøkt. Angst var like vanlig: 29 prosent i perimenopause og 39 prosent i postmenopause. Søvnvansker rammet 27 prosent i perimenopause og hele 42 prosent i postmenopause.

Forskerne konkluderer med at nesten hver tredje kvinne har depressive symptomer, angst eller søvnvansker rundt overgangsalderen. De mener derfor at spørsmål om psykisk helse bør være en fast del av oppfølgingen av kvinner i denne fasen.

Studiene måler symptomer, ofte med spørreskjema, og ikke alle med symptomer har en klinisk depresjon. Men plagene er reelle, de er vanlige, og de fortjener å bli tatt på alvor.

Når det er mer enn en tung periode

Alle har dårlige dager. Men når nedstemtheten varer i mer enn to uker, når lysten til ting som før var gode forsvinner, eller når hverdagen blir vanskelig å få til, er det lurt å snakke med fastlegen. En depresjon er en sykdom som kan behandles, og hjelpen bør tilpasses den enkelte.

Kommer tankene om at livet ikke er verdt å leve, er det viktig å søke hjelp med en gang. Mental Helses hjelpetelefon er åpen hele døgnet på 116 123.

Hormonbehandling kan beskytte humøret

Hormonene spiller en rolle. I juni 2026 skrev gynekologene Mette Haase Moen, Ingrid Baasland og Inger Øverlie en fagartikkel om perimenopausen i Tidsskrift for Den norske legeforening. Baasland og Øverlie er blant forfatterne av kapitlet om overgangsalder i Norsk gynekologisk forenings veileder, som norske leger bruker.

De beskriver perimenopausen som et sårbarhetsvindu for angst og depresjon. Østrogennivåene kan svinge kraftig i denne perioden. Ifølge forfatterne virker østrogen godt mot depresjon hos kvinner i perimenopausen, men ikke hos kvinner i postmenopause. De skriver også at bruken av hormonbehandling i Norge er doblet de siste fem årene.

Internasjonal forskning viser det samme mønsteret. I en randomisert studie publisert i JAMA Psychiatry i 2018 fulgte Jennifer Gordon og kolleger 172 friske kvinner mellom 45 og 60 år. Halvparten fikk østrogenplaster og progesteron i ett år, mens den andre halvparten fikk placebo.

I placebogruppen fikk 32 prosent klinisk betydelige depressive symptomer i løpet av året, mot 17 prosent i hormongruppen. Effekten ble sett hos kvinner tidlig i perimenopausen, ikke hos dem som var sent i perimenopausen eller i postmenopause. Dosen var også høyere enn det som vanligvis brukes.

De norske gynekologene understreker at første steg bør være å se på hele livssituasjonen: jobb, ansvar hjemme, søvn og hetetokter. Et forsøk med østrogen kan deretter gi svar på om hormonene er en del av forklaringen. Hva som passer, avgjøres best i samtale med lege.

Fysisk aktivitet er medisin

Det finnes også et tiltak med svært god dokumentasjon, og som er tilgjengelig for de aller fleste. I 2023 publiserte forskere ved University of South Australia, ledet av Ben Singh, en stor gjennomgang av trening og psykisk helse i British Journal of Sports Medicine.

De gikk gjennom 97 oversiktsartikler med til sammen 1039 studier og over 128 000 deltakere. Fysisk aktivitet ga en tydelig bedring i symptomer på depresjon sammenlignet med vanlig oppfølging. Alle former for aktivitet hjalp, også gange, styrketrening, pilates og yoga.

Norsk forskning peker samme vei. I HUNT-studien i Nord-Trøndelag fulgte forskere nesten 34 000 voksne uten depresjon i rundt elleve år. Resultatene ble publisert i American Journal of Psychiatry i 2018. De som ikke trente i det hele tatt, hadde 44 prosent høyere sjanse for å få depresjon enn dem som trente en til to timer i uka.

Forskerne beregnet at rundt 12 prosent av depresjonene kunne vært unngått om alle hadde trent minst én time i uka. Hvor hardt de trente, så ikke ut til å spille noen rolle.

Legen og tidligere hjerneforsker Ole Petter Hjelle har formidlet dette i mange år. I et intervju med SATS-magasinet sa han at fysisk aktivitet sannsynligvis er «det viktigste enkeltverktøyet vi har mot lett-moderat depresjon».

Det gjelder også kvinner i overgangsalderen. En metaanalyse fra 2025 i Frontiers in Psychiatry, ledet av Sen Li, samlet 16 randomiserte studier og fant at trening ga en tydelig reduksjon i depressive symptomer hos denne gruppen.

Styrketrening løfter også humøret

Styrketrening forbindes ofte med muskler og skjelett, men den påvirker også psyken. I 2018 samlet forskere ledet av Brett Gordon ved University of Limerick 33 randomiserte studier med til sammen 1877 deltakere. Resultatene ble publisert i JAMA Psychiatry.

Styrketrening ga en tydelig reduksjon i depressive symptomer. Bedringen kom uansett hvor mye deltakerne trente, og uansett om de faktisk ble sterkere. Det trengs altså ikke tunge program for å kjenne forskjell.

Naturen virker også

Mange kjenner at hodet blir lettere etter en tur i skogen eller langs sjøen. Forskningen bekrefter det. I 2021 publiserte forskere ved University of York, ledet av Peter Coventry, en metaanalyse i SSM Population Health om aktiviteter ute i naturen.

Hagearbeid, trening utendørs og naturbasert terapi bedret humøret og dempet angst, også hos voksne som hadde psykiske plager fra før. Aktiviteter i fellesskap med andre så ut til å gi mest, og opplegg på åtte til tolv uker ga best effekt.

Hvor mye natur som skal til, har forskere ved University of Exeter sett på. Mathew White og kolleger fulgte nesten 20 000 personer i England og publiserte funnene i Scientific Reports i 2019. De som tilbrakte minst 120 minutter i naturen i løpet av en uke, rapporterte oftere god helse og høy trivsel enn dem som ikke var ute i det hele tatt.

Studien viser en sammenheng, ikke nødvendigvis årsak. Det gjorde heller ingen forskjell om de to timene kom på én lang tur eller fordelt på flere korte.

Én time i uka er en god start

Hormonbehandling, trening og natur utelukker ikke hverandre. For mange kvinner vil det beste være en kombinasjon, og en samtale med legen om hva som passer akkurat for henne. En rask tur i skogen gir både bevegelse og natur på samme tid.

Det viktigste er kanskje å vite at nedstemtheten ofte har en forklaring, og at den kan bli bedre. I HUNT-studien var det ikke de som trente mest, som fikk størst beskyttelse. Mesteparten av gevinsten kom allerede i den første timen i uka.

Kilder

  • Balasubramanian I, Abhijita B, Krishnamoorthy Y, Gnanadhas J, Beg MJ, Menon V. Prevalence and incidence of depressive, anxiety, and insomnia symptoms in perimenopausal and postmenopausal women: Systematic review and meta-analysis. General Hospital Psychiatry 2026;100:325-335.
  • Moen MH, Baasland I, Øverlie I. Perimenopause. Tidsskrift for Den norske legeforening 2026.
  • Gordon JL, Rubinow DR, Eisenlohr-Moul TA, Xia K, Schmidt PJ, Girdler SS. Efficacy of transdermal estradiol and micronized progesterone in the prevention of depressive symptoms in the menopause transition: a randomized clinical trial. JAMA Psychiatry 2018;75(2):149-157.
  • Singh B, Olds T, Curtis R m.fl. Effectiveness of physical activity interventions for improving depression, anxiety and distress: an overview of systematic reviews. British Journal of Sports Medicine 2023.
  • Harvey SB, Øverland S, Hatch SL m.fl. Exercise and the prevention of depression: results of the HUNT Cohort Study. American Journal of Psychiatry 2018;175:28-36.
  • Hjelle OP, intervju i SATS-magasinet, «Bivirkningsfri behandling av depresjon med fysisk aktivitet».
  • Li S, Dou Y, Li Y. Exercise as a therapeutic strategy for depression in menopausal women: a meta-analysis of randomized trials. Frontiers in Psychiatry 2025.
  • Gordon BR, McDowell CP, Hallgren M, Meyer JD, Lyons M, Herring MP. Association of efficacy of resistance exercise training with depressive symptoms. JAMA Psychiatry 2018;75(6):566-576.
  • Coventry PA m.fl. Nature-based outdoor activities for mental and physical health: systematic review and meta-analysis. SSM Population Health 2021;16:100934.
  • White MP m.fl. Spending at least 120 minutes a week in nature is associated with good health and wellbeing. Scientific Reports 2019;9:7730.