Frossen skulder er mer som et maraton enn en sprint
Frossen skulder rammer flest kvinner mellom 40 og 60. Fysioterapeut Nora Schioldborg mener behandlingen må følge fasen skulderen er i, ikke hvor vondt det gjør.
Kortversjonen
- Frossen skulder rammer flest mellom 40 og 60 år, og i en norsk gjennomgang av 766 skulderpasienter kom den på tredjeplass blant diagnosene. Skulderen går gjennom tre faser: først smerte, så stivhet, og til slutt løsner den langsomt.
- Fysioterapeut Nora Schioldborg tilpasser behandlingen fasen skulderen er i. I en nederlandsk studie av 77 pasienter hadde nesten ni av ti som trente innenfor smertegrensen tilnærmet normal skulder etter to år, mot drøyt seks av ti blant dem som ble tøyd hardt.
- Uten behandling varte plagene i snitt 15 måneder i en finsk oppfølging, og nesten alle fikk bevegeligheten tilbake. Mer smerte betyr ikke nødvendigvis skade, sier Schioldborg, og skulderen skal ikke beskyttes mot all bevegelse.
«Dette kan være en kvinne som er vant til å trene og være aktiv, men som plutselig strever med hverdagslige ting som å ta på seg jakka.»
Nora Schioldborg er fysioterapeut ved SATS Ullevaal Stadion og sertifisert Meno Trainer. Kvinnene hun beskriver, har som regel ikke sluttet å trene. De har bare oppdaget at det er det enkleste som er blitt umulig.
Tilstanden heter frossen skulder.
Tre faser, og de er ikke like
Leddkapselen rundt skulderleddet blir smertefull og stiv. På legespråket adhesiv kapsulitt.
«Det typiske er både smerter og betydelig redusert bevegelighet, som begrenser dagligdags funksjon», sier Schioldborg.
Forløpet beskrives vanligvis i tre faser. Først gjør det gradvis mer vondt. Så blir skulderen stiv. Til slutt løsner den langsomt.
«Disse fasene er svært individuelle, og behandlingsforløpet varierer fra person til person», sier hun.
Tilstanden er vanligere enn mange tror. I en norsk gjennomgang av 766 skulderpasienter ved Oslo universitetssykehus var frossen skulder den tredje hyppigste diagnosen, og den var vanligst i aldersgruppen 40 til 60 år.
Det er det samme vinduet der østrogenet begynner å svinge og falle.
«Ta det med ro» eller «bit tenna sammen»
De fleste har fått et råd før de kommer til henne. Ofte to, som peker i hver sin retning.
«Flere har fått høre at de skal ta det med ro og avlaste skulderen, eller å bite tenna sammen og trene seg gjennom smertene», sier Schioldborg.
Det andre rådet er det som er best undersøkt. Nederlandske forskere fulgte 77 pasienter med frossen skulder i to år. Én gruppe ble tøyd og mobilisert hardt. Den andre fikk øvelser som holdt seg innenfor smertegrensen.
Etter to år hadde nesten ni av ti i den forsiktige gruppen tilnærmet normal, smertefri skulder. I gruppen som ble tøyd hardt, gjaldt det drøyt seks av ti.
Studien er fra 2004 og ikke randomisert. Men den peker samme vei som det Schioldborg gjør på behandlingsrommet.
«Behandlingen tilpasses fasen hun er i», sier hun. «I en smertefull fase kan målet være å redusere irritasjon og opprettholde så mye bevegelighet og funksjon som mulig.»
Så snur det.
«Etter hvert blir gradvis økende bevegelse, styrke og bruk av armen viktigere. Jeg følger utviklingen over tid og justerer belastningen etter symptomer og funksjon.»
Behandlingen bygges sammen med henne
Det som skiller behandlingen fra det kvinnene har prøvd selv, er sjelden en spesiell øvelse. Det er hvor tung belastningen er, og hvor godt hun forstår hvorfor.
«Vi finner øvelser og bevegelser som er på et passende belastningsnivå slik at hun føler mestring uten å provosere skulderen mer», sier Schioldborg.
Så bruker hun tid på å forklare hva hun gjør.
«Jeg er opptatt av å forklare hva som skjer i skulderen gjennom øvelser og tiltak for at hun skal forstå hvorfor vi gjør det vi gjør i behandlingen», sier hun.
Det er ikke en pedagogisk bonus. Det er en del av selve behandlingen.
«Det er også viktig med god informasjon, og at pasienten forstår sine egne plager!» sier Schioldborg. «Men det er mye man kan gjøre for å bedre funksjon, smerte og helhetlig helse, som jeg er opptatt av at man løser sammen.»
Derfor spør hun om hverdagen hennes, ikke bare om skulderen.
«Det viktigste i behandlingen er den individuelle tilpasningen, og at jeg som fysioterapeut forstår mennesket jeg har foran meg», sier hun.
Og skulderen skal ikke få bestemme hva resten av kroppen gjør. Målet handler om mer enn skulderen.
«Et viktig mål er å opprettholde funksjonen i skulderen, og støtte kvinnen i å fortsette med fysisk aktivitet og trening, da dette er sentralt både for skulder, helse, og kan lindre symptomer i forbindelse med overgangsalderen», sier Schioldborg.
«Selv om man har en skulder som oppleves som en begrensning, så er det viktig å holde seg i fysisk aktivitet og kjenne mestring og bevegelsesglede.»
Frykten kan gjøre skulderen verre
Noe annet strammer seg til samtidig. Mange beveger seg mindre enn de trenger, fordi de tror smerten betyr at noe er ødelagt.
«Mange kan også knytte smertene i skulder til en frykt for at noe er galt eller feil, og derfor begrense seg i hverdagsaktiviteter eller på trening», sier Schioldborg.
«Frykten i seg selv kan være med på å forverre symptomene i skulderen, og kan forlenge behandlingsperioden.»
Forskningen peker samme vei. En systematisk gjennomgang av seks studier fant at smerterelatert frykt og katastrofetenkning henger sammen med hvor dårlig armen oppleves å fungere.
Derfor bruker hun tid på å ta ned dramatikken.
«Det er ofte viktig å avdramatisere at en vond og stiv skulder ikke nødvendigvis betyr at noe er alvorlig eller skadet», sier Schioldborg.
Om hormoner og frossen skulder vet ingen nok ennå
At tilstanden rammer kvinner i akkurat de årene østrogenet faller, har lenge vært et spørsmålstegn i forskningen. Et forsøk på å svare kom i år.
Forskere ved Duke University gikk gjennom journalene til 1 952 kvinner mellom 40 og 60 år i postmenopause. Blant dem uten hormonbehandling hadde 7,65 prosent frossen skulder, mot 3,95 prosent blant dem som brukte hormoner. Men forskjellen var ikke statistisk sikker, og forfatterne kaller det selv en pilotstudie.
Et hint, altså, ikke et svar. Schioldborg holder det på plass.
«Ikke at overgangsalder skal være forklaringen på alle muskel- og skjelettplager, men at det er én av flere faktorer jeg bør ha i bakhodet når jeg møter pasienten», sier hun.
«Samtidig er det viktig for meg å behandle pasienten foran meg, ikke en 'pasient i overgangsalderen'.»
Det tar tid, og det er det verste
Spørsmålet om hvor lenge det varer, kommer alltid. Svaret er ubehagelig upresist.
Finske forskere fulgte 83 pasienter i opptil 27 år. Blant dem som ikke fikk behandling, varte plagene i gjennomsnitt 15 måneder, med et spenn fra fire til 36. Nesten alle fikk til slutt bevegeligheten tilbake på nivå med den friske skulderen.
Skulderen tiner altså. Det tar bare lenger tid enn noen liker å høre.
«Jeg ønsker å hjelpe disse menneskene til å komme raskt tilbake, men det er viktig med is i magen og å følge symptomene og smertenivået til pasienten hele veien», sier hun.
Underveis er poenget å beholde det som går an å beholde.
«At mer smerte ikke nødvendigvis betyr skade på vevet», sier hun om det hun skulle ønske flere visste. «En frossen skulder kan gjøre skikkelig vondt, men det betyr ikke at man skal beskytte den mot all bevegelse.»
Så legger hun til bildet hun selv bruker.
«Jeg ønsker også at flere vet at dette forløpet ofte er et maraton, ikke en sprint. Det handler om å forstå hva skulderen tåler, holde den i gang og gradvis bygge tilbake bevegelse og funksjon.»
Kilder
- Juel NG, Natvig B. «Shoulder diagnoses in secondary care, a one year cohort.» BMC Musculoskeletal Disorders, 2014. DOI: 10.1186/1471-2474-15-89
- Diercks RL, Stevens M. «Gentle thawing of the frozen shoulder: a prospective study of supervised neglect versus intensive physical therapy in seventy-seven patients with frozen shoulder syndrome followed up for two years.» Journal of Shoulder and Elbow Surgery, 2004. DOI: 10.1016/j.jse.2004.03.002
- Brindisino F, m.fl. «Depression and Anxiety Are Associated With Worse Subjective and Functional Baseline Scores in Patients With Frozen Shoulder Contracture Syndrome: A Systematic Review.» Arthroscopy, Sports Medicine, and Rehabilitation, 2022. DOI: 10.1016/j.asmr.2022.04.001
- Reinke EK, m.fl. «A preliminary pilot study to address design issues related to research on potential association of hormone therapy and adhesive capsulitis.» Climacteric, 2026. DOI: 10.1080/13697137.2026.2615391
- Vastamäki H, Kettunen J, Vastamäki M. «The natural history of idiopathic frozen shoulder: a 2- to 27-year followup study.» Clinical Orthopaedics and Related Research, 2011. DOI: 10.1007/s11999-011-2176-4
- Sitatene er hentet fra skriftlig intervju med Nora Schioldborg, september 2026.