Flere kvinner dør av hjertesykdom enn av brystkreft. De fleste vet det ikke.

Som PT ser jeg hvor lite dette snakkes om. Risikoen stiger i overgangsalderen, men det finnes en enkel, godt dokumentert måte å beskytte hjertet på.

Kortversjonen

• I Norge døde 4 827 kvinner av sykdom i hjertet og blodårene i 2024, mot 612 av brystkreft.
• Østrogen har beskyttet hjertet gjennom hele livet. Når det faller, stiger kolesterolet, blodårene blir stivere og fettet flytter seg til magen.
• Utholdenhetstrening, for eksempel bakkeintervaller én til to ganger i uken, motvirker flere av disse endringene.
• Mer er ikke alltid bedre. Rolig trening og god restitusjon hører med.

To ganger i uken finner jeg en bakke. Jeg går raskt opp i et drøyt minutt, går rolig ned igjen, og gjentar det seks til åtte ganger. Det er noe av det enkleste jeg gjør for helsen min, og det er ikke tilfeldig at jeg prioriterer akkurat dette.

I Norge døde 4 827 kvinner av sykdom i hjertet og blodårene i 2024. Til sammenligning døde 612 kvinner av brystkreft samme år, ifølge Folkehelseinstituttet. Hjertesykdom tar altså livet av mange flere kvinner enn brystkreft, men det er sjelden det snakkes like høyt om.

Det samme mønsteret finner man internasjonalt. American Heart Association regner hjertesykdom og andre sykdommer i blodårene som årsak til omtrent ett av tre kvinnedødsfall i USA, flere enn alle kreftformer til sammen.

Denne risikoen øker spesielt i overgangsalderen, og enda mer i postmenopause. Det handler om et hormon de fleste forbinder med hetetokter og humørsvingninger, men som også har vært en usynlig beskytter av hjertet gjennom hele livet: østrogen.

Østrogen bidrar til et gunstig kolesterolbilde. Det øker det gode kolesterolet, HDL, og senker det dårlige, LDL. Når østrogenet faller i overgangsalderen, snur ofte dette bildet, og både totalkolesterolet og LDL stiger.

Østrogen påvirker også blodårene direkte. Det bidrar til at blodårveggene holder seg elastiske og åpne. Uten den samme mengden østrogen blir blodårene stivere, og blodtrykket har lettere for å stige.

Fettfordelingen i kroppen endrer seg også. Fett som tidligere la seg på hoftene og lårene, legger seg nå lettere rundt magen. Dette bukfettet er ikke bare kosmetisk, det er metabolsk aktivt og henger tett sammen med økt risiko for hjertesykdom.

Samtidig går stoffskiftet noe ned, og kroppens celler blir mindre følsomme for insulin. Summen av disse endringene, stivere blodårer, mer bukfett, dårligere kolesterolprofil og redusert insulinfølsomhet, er hovedgrunnen til at risikoen for hjertesykdom stiger nettopp nå.

Den gode nyheten er at dette ikke er en utvikling man er prisgitt. Utholdenhetstrening er noe av det mest effektive jeg kjenner til for å beskytte hjertet gjennom denne fasen, og bakkeintervaller er blitt min egen favoritt.

En treningsøkt i bakken øker hjertets kapasitet og bedrer sirkulasjonen. Den stabiliserer blodsukkeret, reduserer risikoen for diabetes type 2, og bidrar til å redusere bukfettet som har lagt seg til. Over tid ser man også effekt på både blodtrykk og kolesterol.

Det er likevel ikke sånn at mer og hardere alltid er bedre. Overgangsalderen er i seg selv en belastning på kroppen, og trener man mye høyintensitet uten nok restitusjon oppå det, blir summen fort mer slitasje enn fremgang. Kroppen trenger tid til å hente seg inn for at treningen skal virke.

Jeg gjør derfor bakkeintervaller bare én til to ganger i uken, aldri mer. Resten av utholdenhetstreningen min ligger i et roligere tempo, gjerne bare gåturer.

Man trenger ikke en ekte bakke for å få denne effekten. Det samme kan gjøres på tredemølle med motbakke, på romaskin eller på stakemaskin. Selv bytter jeg ut en av bakkeøktene med stakemaskin nå i høst, en fin måte å begynne å forberede kroppen til skisesongen på.

Når jeg står øverst i bakken og kjenner pulsen synke igjen, tenker jeg sjelden på statistikken. Det jeg tenker på, er at jeg vil kunne gå langt og bratt, både til fots og på ski, i mange år fremover. Men statistikken er der i bakgrunnen, som en påminnelse om at dette ikke bare handler om å holde formen. Det handler om å beskytte det viktigste organet jeg har.

Kilder

• Folkehelseinstituttet (2025), «Dødsårsaker i Norge 2024», Dødsårsaksregisteret.
• American Heart Association, Go Red for Women, om hjertesykdom som årsak til omtrent ett av tre kvinnedødsfall.
• PEPI (1995), studien av østrogen og kolesterol, JAMA.
• Matthews mfl (2009), om kolesterolendringer gjennom overgangen, Journal of the American College of Cardiology.
• Samargandy mfl (2020), om karstivhet gjennom overgangen, Arteriosclerosis, Thrombosis, and Vascular Biology.
• Mendelsohn og Karas (1999), om østrogenets virkning på blodårene, New England Journal of Medicine.
• Lovejoy mfl (2008), om bukfett og energiforbruk i overgangen, International Journal of Obesity.
• De Paoli mfl (2021), om østrogen og insulinfølsomhet, American Journal of Pathology.
• Batacan mfl (2017), om intervalltrening, blodtrykk og blodsukker, British Journal of Sports Medicine.
• Maillard mfl (2018), om høyintensiv intervalltrening og bukfett, Sports Medicine.