Et glass vin for hjertet? Forskningen har sett nærmere på det.
De som drakk lite, så ut til å klare seg best. Så undersøkte forskerne hvem de ble sammenlignet med.
Kortversjonen
- De som drakk lite, så ut til å leve lenger. Når forskerne tok hensyn til skjevheter i studiene, fant de ingen sikker gevinst, heller ikke for kvinner.
- For hjertet var mønsteret det samme. Den tilsynelatende beskyttelsen mot høyt blodtrykk og sykdom i hjertets blodårer var ikke lenger signifikant når forskerne tok hensyn til at de som drakk lite eller moderat, levde sunnere på andre måter. Blodtrykket steg jo mer folk drakk.
- Risikoen for sykdom i hjerte og blodårer øker merkbart i postmenopause. Helsedirektoratets kostråd er å drikke minst mulig alkohol for helsens skyld.
Mange har hørt at litt alkohol er godt for hjertet. Ideen kommer fra studier der de som drakk lite, så ut til å klare seg best. Nyere forskning har sett på hvem de ble sammenlignet med. Da fant forskerne ingen sikker gevinst.
Et glass rødvin til middagen. Det har lenge hatt ry for å være godt for hjertet. Ryktet bygger på studier der de som drakk lite, så ut til å klare seg bedre enn dem som ikke drakk. Da forskerne så nærmere på studiene, fant de en forklaring som har lite med alkohol å gjøre.
Tallet ryktet bygger på
I 2023 samlet forskere 107 studier med nesten fem millioner deltakere. De som drakk lite, hadde 15 prosent lavere risiko for å dø i løpet av studiene enn dem som aldri hadde drukket.
Så tok forskerne hensyn til hvordan studiene var satt sammen. Blant annet hvor gamle deltakerne var, og hvor mange som var kvinner. Da var forskjellen så liten at den ikke kunne skilles fra null.
Gjennomgangen gjelder død av alle årsaker, ikke hjertet spesielt. Ryktet handler ofte om rødvin, men ingen av studiene denne saken bygger på, skiller vin fra øl eller brennevin.
Hvem de ble sammenlignet med
I fire av fem studier ble tidligere drikkere eller folk som drakk svært sjelden, regnet med blant dem som ikke drakk.
Det gir en skjevhet. Mange slutter å drikke fordi helsen svikter. I gjennomgangen hadde tidligere drikkere høyere risiko for å dø enn dem som aldri hadde drukket. Havner de i gruppen som ikke drikker, ser de som drikker lite, friskere ut.
De som drikker lite, er dessuten i snitt sunnere enn dem som ikke drikker. Det gjelder også ting som har lite med alkohol å gjøre, som tannhelse, trening, kosthold, vekt og inntekt.
Året etter gikk den samme forskergruppen gjennom studiene på nytt. Nå skilte de ut studiene som fulgte folk fra yngre alder og holdt tidligere og sjeldne drikkere utenfor sammenligningsgruppen. I disse studiene levde de som drakk lite, omtrent like lenge som dem som aldri drakk. I de svakere studiene så det fortsatt ut som en gevinst.
Hva med kvinnene?
For kvinner var bildet det samme. Først så det ut som en gevinst for dem som drakk lite. Når skjevhetene ble tatt hensyn til, var det ingen sikker forskjell.
For kvinner som drakk mer, pekte tallene den andre veien. De som drakk fra litt over to enheter om dagen og opp mot fire, hadde 21 prosent høyere risiko for å dø enn kvinner som aldri hadde drukket. Hos menn var det ingen slik økning på dette nivået.
Deltakerne oppga selv hvor mye de drakk. Ofte ble det målt én gang.
Hjertet
En stor britisk studie fra 2022 fulgte over 370 000 voksne. De var i snitt 57 år, og litt over halvparten var kvinner. Forskerne så på høyt blodtrykk, hjerteinfarkt, hjerneslag og andre sykdommer i hjerte og blodårer.
Også her levde de som drakk lite eller moderat, sunnere enn dem som ikke drakk. I den enkleste analysen så moderat drikking ut til å henge sammen med lavere risiko for høyt blodtrykk og sykdom i hjertets blodårer. Da forskerne tok hensyn til seks livsstilsfaktorer, var sammenhengen ikke lenger signifikant.
Forskerne brukte også gener. Noen gener påvirker hvor mye folk drikker, og de kan brukes som et slags naturlig eksperiment. Metoden heter mendelsk randomisering. Den sier mer om årsak enn vanlige observasjoner, men er ikke et kontrollert forsøk.
Med denne metoden hang alkohol i alle mengder sammen med høyere risiko for sykdom i hjerte og blodårer. Ved lite inntak var økningen liten. Ved høyere inntak steg den bratt. For kvinner som drakk lite, pekte tallene samme vei, men de var for usikre til å slå fast noe.
Blodtrykket
En sammenstilling av sju studier med rundt 19 500 friske voksne fulgte blodtrykket over flere år. Overtrykket, det øverste tallet, steg jevnt jo mer folk drakk. Forskerne fant ingen nedre grense der sammenhengen forsvant.
Ved omtrent én enhet om dagen var overtrykket rundt 1,3 mm Hg høyere enn hos dem som ikke drakk. For den enkelte er det lite. Forskerne skriver at en slik økning likevel kan ha betydning for sykdom i hjerte og blodårer i en hel befolkning.
To av de sju studiene hadde egne tall for kvinner. For overtrykket pekte de samme vei, men de var for få til å si noe sikkert.
Hva det betyr i postmenopause
Ingen av studiene har sett på alkohol og hjertet hos kvinner i postmenopause spesielt. Forskningen kan derfor ikke si at alkohol er farligere for hjertet i denne fasen enn ellers i livet.
Det som er godt dokumentert, er at hjertet får mer å bære. Sykdom i hjerte og blodårer er den vanligste dødsårsaken blant kvinner. Ifølge en faglig gjennomgang fra American Heart Association øker risikoen merkbart i postmenopause. Flere risikofaktorer endrer seg samtidig, blant annet kroppssammensetningen, blodfettene og blodårenes helse.
Helsedirektoratets kostråd fra 2024 sier: «Drikk minst mulig alkohol for helsens skyld.» Direktoratet skriver at det ikke er mulig å fastsette en trygg nedre grense.
Studiene kan ikke bevise at et glass er helt uten betydning for hjertet. Det de viser, er at forskerne ikke fant noen sikker gevinst når sammenligningen ble gjort mer rettferdig.
Et glass vin kan fortsatt høre til en god middag. Valget er hennes. Hjertet er ikke lenger et argument forskningen kan stå bak.
Kilder
- Zhao J, Stockwell T, Naimi T, Churchill S, Clay J, Sherk A (2023). «Association Between Daily Alcohol Intake and Risk of All-Cause Mortality: A Systematic Review and Meta-analyses». JAMA Network Open.
- Stockwell T, Zhao J, Clay J, Levesque C, Sanger N, Sherk A, Naimi T (2024). «Why Do Only Some Cohort Studies Find Health Benefits From Low-Volume Alcohol Use? A Systematic Review and Meta-Analysis of Study Characteristics That May Bias Mortality Risk Estimates». Journal of Studies on Alcohol and Drugs.
- Biddinger KJ, Emdin CA, Haas ME, Wang M, Hindy G, Ellinor PT, Kathiresan S, Khera AV, Aragam KG (2022). «Association of Habitual Alcohol Intake With Risk of Cardiovascular Disease». JAMA Network Open.
- Di Federico S, Filippini T, Whelton PK, Cecchini M, Iamandii I, Boriani G, Vinceti M (2023). «Alcohol Intake and Blood Pressure Levels: A Dose-Response Meta-Analysis of Nonexperimental Cohort Studies». Hypertension.
- El Khoudary SR, Aggarwal B, Beckie TM, Hodis HN, Johnson AE, Langer RD, Limacher MC, Manson JE, Stefanick ML, Allison MA (2020). «Menopause Transition and Cardiovascular Disease Risk: Implications for Timing of Early Prevention: A Scientific Statement From the American Heart Association». Circulation.
- Helsedirektoratet (2024). «Kostråd for befolkningen». Helsedirektoratet.no.