Er det artrose, eller er det overgangsalderen?

Artrose eller overgangsalder: skillet lar seg som regel avgjøre uten røntgen, sier fysioterapeut Elisabeth Andersen.

Kortversjonen

• Artrose sitter som regel i ett eller noen få ledd, kommer ved belastning og kjennes verst ved oppstart etter ro. Verker det litt overalt i bølger, sammen med søvnproblemer og hetetokter, er overgangsalderen den mer sannsynlige forklaringen.
• Diagnosen kan i de fleste tilfeller stilles klinisk, uten røntgen. Blant dem som hadde forandringer på røntgen, kjente mellom 15 og 81 prosent smerte i kneet, så bildet sier lite om hvor vondt leddet gjør.
• Hvile er ikke løsningen. Brusken har ingen egen blodforsyning, og får næring fra leddvæsken som pumpes inn når leddet beveges og belastes vekselvis.

Artrose eller overgangsalder: skillet lar seg som regel avgjøre uten røntgen, sier fysioterapeut Elisabeth Andersen.

«Diffuse leddsmerter og stivhet er vanlig i overgangsalderen i seg selv, og er ikke nødvendigvis artrose.»

Setningen kommer fra Elisabeth Andersen, fysioterapeut med ni års klinisk erfaring med artrose og grunnlegger av Helsefysio, som nylig ga ut boken «Mindre vondt med artrose». Hun møter mange kvinner som har fått vondt i flere ledd i løpet av kort tid, og som ikke vet hvilken av de to forklaringene som gjelder for dem.

I praksis blir de to ofte behandlet som én. Enten skyves alt over på hormonene, eller så blir alt til begynnende slitasje. Andersen mener skillet som regel lar seg gjøre, og at det sjelden krever et bilde.

Artrose eller overgangsalder: mønsteret avgjør

«Artrose sitter typisk i ett eller noen få ledd, er belastningsrelatert, og kjennes verst når man setter i gang etter å ha sittet i ro», sier hun. «Verker det litt overalt, i bølger, sammen med søvnproblemer og hetetokter, er det mer sannsynlig at det henger sammen med selve overgangen.»

Mønsteret er altså forskjellen: hvor mange ledd det gjelder, hva som utløser det, og når på dagen det kjennes. En oversiktsartikkel om smerte i overgangsalderen, skrevet av Strand og kolleger og publisert i Maturitas i 2025, peker på det samme sammenfallet. Svingninger i østrogen og progesteron spiller ifølge forfatterne en sentral rolle for smerter i muskler og ledd og for stivhet i leddene, og øker samtidig mottakeligheten for tilstander som artrose. De understreker selv at samspillet av faktorer bak smerte i overgangsalderen ikke er ferdig kartlagt.

Andersen legger til en setning som gjelder uansett hvilken av dem det er: «Begge deler er verdt å få vurdert, i stedet for å anta det ene eller det andre.»

«Slitasjegikt» er et uheldig ord

Det er hennes egen formulering, og hun begrunner den. «Det får folk til å se for seg et ledd som slites ned, som en gammel skosåle eller et bildekk», sier hun. Da blir konklusjonen at leddet må spares. Men leddet er ikke et dekk, og etter hennes syn nytter det ikke å spare på det.

«Ved artrose påvirkes hele leddet, både brusken, leddvæsken, leddhinnen, beinet under brusken, leddkapselen, ligamenter og musklene rundt», sier Andersen. Hun beskriver det som en aktiv prosess som svinger, ikke en passiv nedslitning.

Og «brusken har ingen egen blodforsyning», som hun sier. Næringen kommer fra leddvæsken, og det er bevegelse og vekslende belastning som pumper den inn. «Brusken er som en tørr svamp som må klemmes for å ta opp væske.»

Derfor blir konklusjonen hennes en annen enn den folk flest trekker. «Hvile er ikke kuren. Hvile sulter leddet», sier hun. Samtidig presiserer hun at tilpasning og perioder med mindre aktivitet kan være fornuftig. Det er den totale hvilen hun advarer mot.

«Slitasjebildet er altså feil på to måter. Det antyder at bruk er årsaken, og det antyder at ingenting kan gjøres.»

Når det bør undersøkes

«De vanligste tegnene er stivhet i leddet, særlig om morgenen og etter å ha sittet lenge i ro, smerter eller ubehag ved belastning, redusert bevegelighet, og etter hvert nedsatt fysisk funksjon», sier Andersen. «Noen opplever også utmattelse.»

Morgenstivheten er et av holdepunktene. Ved artrose varer den som regel kort, ofte under en halvtime, mens langvarig stivhet kan peke mot leddgikt. «Men dette er en tommelfingerregel, ikke en fasit», sier hun. Hos noen med artrose varer stivheten lenger.

To ting skal føre rett til lege. «Er leddet derimot hovent, varmt og rødt, eller har du feber, skal du til lege for en sjekk», sier Andersen. Det andre er smerter om natten: «Det jeg vil at folk skal reagere på, er hvilesmerter og nattesmerter.»

Ellers er rådet hennes å ikke vente for lenge når stivhet eller smerter i et ledd ikke gir seg i løpet av noen uker. «Ikke fordi det haster medisinsk, men fordi det er mye lettere å komme i gang tidlig enn å vente i årevis og miste funksjon underveis.»

Undersøkelsen krever som regel ikke bilde. «Artrose kan som regel diagnostiseres klinisk, uten røntgen», sier hun. De britiske retningslinjene fra National Institute for Health and Care Excellence, oppdatert i 2022, sier det samme. Er personen 45 år eller eldre og har belastningsrelaterte leddsmerter, og enten ingen morgenstivhet eller stivhet som varer høyst 30 minutter, trengs det vanligvis ikke bildediagnostikk. Det samme står i en oversiktsartikkel om artrose av Hunter og Bierma-Zeinstra i The Lancet i 2019: diagnosen stilles klinisk, til tross for et utbredt overforbruk av bildediagnostikk.

Hendene er det Andersen ser oftest

«Hendene er faktisk det mest typiske i denne aldersgruppen», sier Andersen. «Mange kjenner det først når de skal skru av et lokk eller vri opp en klut, og tenker ikke på at det kan være artrose.»

Det er hennes kliniske erfaring. Det forskningen dokumenterer, er at kvinner rammes oftere enn menn i nettopp kne og hender. En metaanalyse av befolkningsstudier, publisert av Srikanth og kolleger i Osteoarthritis and Cartilage i 2005, fant lavere risiko hos menn for artrose i kne og hender, men ikke i de øvrige leddene. Forskjellen var størst i kneet.

Tommelroten er undersøkt særskilt. I 1994 gjennomgikk Armstrong og kolleger ved universitetssykehuset i Nottingham røntgenbilder av 143 kvinner i postmenopause. En firedel av de 143 hadde artroseforandringer i tommelroten, og rundt en tredel når det tilstøtende leddet i håndroten ble regnet med.

Mange kjenner plager flere steder samtidig. I en britisk spørreundersøkelse ledet av Keenan og kolleger ved universitetet i Leeds svarte 16 222 personer over 55 år på spørsmål om leddsmerte, hevelse og stivhet. Blant dem som hadde vondt i kneet, var det bare 1 av 11 som kjente det i kneet alene, og kneet var det leddet flest rapporterte plager i. Undersøkelsen målte selvrapporterte plager, ikke påvist artrose. Når artrose først rammer flere ledd, kalles det polyartrose.

Det betyr likevel ikke at tilstanden brer om seg. «Artrosen sprer seg ikke fra ledd til ledd, den smitter ikke», sier hun. «Men det å kjenne det flere steder er vanlig med alderen, og grepene som hjelper er de samme uansett hvor du kjenner det.»

Her skal vi være ærlige

Spørsmålet om østrogen er nærliggende å stille, og Andersen svarer forsiktig. Det finnes østrogenreseptorer i brusk, leddhinne, bein og muskulatur, forklarer hun, og derfor er det biologisk plausibelt at østrogenfallet spiller inn. Men hun vil ikke strekke det lenger enn kunnskapen rekker.

«Østrogen kan bidra til å beskytte leddvevet, men det er ikke et bevist faktum, og det er én av flere faktorer, ikke hele forklaringen», sier hun.

Det samme gjelder behandlingen. Hormontilskudd kan være riktig av andre grunner, som plagsomme symptomer eller forebygging av beinskjørhet. «Men det anbefales ikke som behandling eller forebygging av artrose», sier Andersen, som legger til at legemidler alltid hører hjemme i en samtale med fastlegen.

Bildet forteller mindre enn mange tror

Her er tallene tydelige. En gjennomgang av befolkningsstudier, publisert av Bedson og Croft i BMC Musculoskeletal Disorders i 2008, fant at andelen med artroseforandringer på røntgen blant dem som hadde vondt i kneet, varierte fra 15 til 76 prosent. Motsatt vei hadde mellom 15 og 81 prosent av dem med funn på røntgen faktisk smerter.

«Mange med tydelige forandringer på bildet har lite vondt, og mange med mye vondt har små funn på røntgen», sier Andersen. «Det er godt dokumentert, og det er en av grunnene til at bildet ikke bør styre behandlingen alene.»

Forklaringen hennes er enkel. «Frisk brusk har heller ingen smertenerver.» Smerten kan komme andre steder fra: «betennelse i leddhinnen, endringer i beinet under brusken, og strekk og irritasjon i leddkapsel og bånd». I en gjennomgang av leddsmertens anatomi, publisert av Witt og Vilensky i Clinical Anatomy i 2014, er smertenerver påvist nettopp i leddbånd, leddhinne, beinet under brusken, menisker og beinhinne. Forfatterne understreker samtidig at det fortsatt er uavklart hvilke av disse stedene som er den viktigste smertekilden ved artrose.

Det samme mønsteret går igjen i håndundersøkelsen fra Nottingham. Blant kvinnene som bare hadde funn i tommelrotsleddet, uten forandringer i det tilstøtende håndrotsleddet, var det 28 prosent som kjente smerte der.

Andersen mener overdreven bildebruk har en pris. «Hadde vi tatt røntgenbilder av alle over femti fra topp til tå, hadde vi funnet mye 'rusk'. Skulle vi hengt oss opp i hvert eneste funn, ville det i mange tilfeller skapt mer frykt enn nytte.»

Og frykten har følger. «Når du er redd for å bevege deg, skjerpes oppmerksomheten mot leddet. Da kjenner du smerten sterkere, og du beveger deg gjerne annerledes og mindre enn du ellers ville gjort.»

«Jeg pleier å si at du ikke er røntgenbildet ditt»

«Vi jobber ut fra plagene du faktisk har, for det er de som betyr noe i hverdagen din», sier Andersen.

I del to av denne saken svarer Elisabeth Andersen på hva som faktisk hjelper: hvordan treningen doseres, hvor mye smerte som er greit underveis, og hvorfor de dårlige dagene kommer.

Spørsmål til legen

• Trenger jeg røntgen for å få diagnosen?: Som regel ikke. Er personen 45 år eller eldre, har belastningsrelaterte leddsmerter og enten ingen morgenstivhet eller stivhet på høyst 30 minutter, kan diagnosen stilles klinisk, ifølge de britiske NICE-retningslinjene.
• Hva betyr funnene på røntgenbildet mitt?: Mindre enn mange tror. Blant dem som hadde vondt i kneet, hadde mellom 15 og 76 prosent forandringer på røntgen, og blant dem som hadde forandringer på røntgen, hadde mellom 15 og 81 prosent smerter.
• Er det artrose, eller henger det sammen med overgangsalderen?: Mønsteret avgjør som regel. Antall ledd, hva som utløser plagene, og når på dagen de kjennes. Begge deler er verdt å få vurdert framfor å anta det ene eller det andre.
• Bør jeg skåne leddet?: Total hvile er ikke løsningen, for brusken får næring fra leddvæsken når leddet beveges og belastes. Tilpasning og perioder med mindre aktivitet kan likevel være fornuftig.
• Kan hormontilskudd hjelpe mot artrose?: Det anbefales ikke som behandling eller forebygging av artrose, men kan være riktig av andre grunner, som plagsomme symptomer eller forebygging av beinskjørhet. Legemidler hører hjemme i en samtale med fastlegen.
• Når haster det?: Et ledd som er hovent, varmt og rødt, eller feber, skal sjekkes av lege. Det samme gjelder hvilesmerter og nattesmerter.

Ressurs

Elisabeth Andersen har laget en gratis artrosepakke som består av fem oppskrifter, en oversikt over 64 anbefalte matvarer og tre veiledede treningsvideoer, der den ene tar for seg leddet leseren selv velger. Pakken sendes på e-post, og forutsetter at e-postadressen oppgis: helsefysio.no/gratis-artrosepakke

Kreditering

Elisabeth Andersen, fysioterapeut med mastergrad i psykisk helse og ni års klinisk erfaring med artrose, grunnlegger av Helsefysio. Boken «Mindre vondt med artrose» (2026), bok.helsefysio.no.

Kilder

• National Institute for Health and Care Excellence. Osteoarthritis in over 16s: diagnosis and management. NICE guideline NG226, 19. oktober 2022. Anbefaling 1.1.1: klinisk diagnose uten bildediagnostikk ved alder 45 år eller mer, belastningsrelaterte leddsmerter og morgenstivhet på høyst 30 minutter.
• Hunter DJ, Bierma-Zeinstra S. Osteoarthritis. Lancet 2019;393(10182):1745-1759. DOI 10.1016/S0140-6736(19)30417-9. PMID 31034380. Diagnosen stilles klinisk, til tross for et utbredt overforbruk av bildediagnostikk.
• Bedson J, Croft PR. The discordance between clinical and radiographic knee osteoarthritis. BMC Musculoskelet Disord 2008;9:116. DOI 10.1186/1471-2474-9-116. PMID 18764949. Andelen med røntgenfunn blant dem med knesmerter varierte fra 15 til 76 prosent, andelen med smerter blant dem med røntgenfunn fra 15 til 81 prosent.
• Witt KL, Vilensky JA. The anatomy of osteoarthritic joint pain. Clin Anat 2014;27(3):451-4, publisert på nett 21. juni 2012. DOI 10.1002/ca.22120. PMID 22730047. Nociceptive nerveender er påvist i aksessoriske leddbånd, leddhinne, beinet under brusken, menisker og beinhinne. Forfatterne skriver at det er uavklart hvilke av stedene som er primære smertekilder ved artrose.
• Srikanth VK, Fryer JL, Zhai G, Winzenberg TM, Hosmer D, Jones G. A meta-analysis of sex differences prevalence, incidence and severity of osteoarthritis. Osteoarthritis Cartilage 2005;13(9):769-81. DOI 10.1016/j.joca.2005.04.014. PMID 15978850. Menn hadde lavere risiko for påvist artrose i kne (RR 0,63, 95 % KI 0,53-0,75) og hånd (RR 0,81, 0,73-0,90), men ikke i øvrige ledd, hofte inkludert. Menn under 55 år hadde høyere risiko i nakkevirvelsøylen (RR 1,29, 95 % KI 1,18-1,41). For nye tilfeller er bildet et annet: der hadde menn lavere rate både i kne (IRR 0,55) og hofte (IRR 0,64). Kvinner over 55 år hadde tendens til mer alvorlig kneartrose.
• Armstrong AL, Hunter JB, Davis TR. The prevalence of degenerative arthritis of the base of the thumb in post-menopausal women. J Hand Surg Br 1994;19(3):340-1. DOI 10.1016/0266-7681(94)90085-x. PMID 8077824. 143 kvinner. Radiologisk forekomst: isolert karpometakarpal artrose 25 prosent, karpometakarpal kombinert med skafotrapesialt ledd 8 prosent, isolert skafotrapesial artrose 2 prosent. 28 prosent av dem med isolert karpometakarpalt funn hadde smerter.
• Keenan AM, Tennant A, Fear J, Emery P, Conaghan PG. Impact of multiple joint problems on daily living tasks in people in the community over age fifty-five. Arthritis Rheum 2006;55(5):757-64. DOI 10.1002/art.22239. PMID 17013823. 16 222 respondenter over 55 år, 86 prosent svar. Postalt spørreskjema som måler selvrapportert leddsmerte, hevelse og stivhet, ikke artrosediagnose. Kneet var det hyppigst involverte leddet. Isolert kneplage hos 1 av 11 med knesmerter.
• Strand NH, D'Souza RS, Gomez DA, m.fl. Pain during menopause. Maturitas 2025;191:108135, elektronisk publisert 31. oktober 2024. DOI 10.1016/j.maturitas.2024.108135. PMID 39500125. Narrativ oversiktsartikkel. Svingninger i østrogen og progesteron spiller en sentral rolle for smerter i muskler og ledd og for stivhet i leddene, og øker mottakeligheten for tilstander som artrose. Forfatterne skriver at samspillet av faktorer bak smerte i overgangsalderen ikke er ferdig kartlagt.