Det brenner i munnen. Tannlegen ser ingenting.
Brennende munn i overgangsalderen er ekte, også når slimhinnen ser frisk ut. Den svenske tannlegen Betty Wassenius forklarer hva forskningen så langt viser om mulige sammenhenger med hormonelle endringer, hvorfor plagene må tas på alvor, og hvordan de kan utredes.
Kortversjonen
- Brennende munn kan gi betydelige plager selv om munnen ser helt normal ut når tannlegen undersøker den. Smerte trenger ikke gi synlige endringer.
- Hormoner kan spille en rolle, men det betyr ikke at hormoner forårsaker burning mouth syndrome. Munntørrhet, legemidler, soppinfeksjon, lokal irritasjon og visse næringsmangler og sykdommer kan gi de samme plagene og må utredes først.
- Rådet fra Betty Wassenius er å søke hjelp og ikke gi seg bare fordi ingen ser noe. Hos tannlegen hører det med når plagene begynte, hvor det brenner, legemidler, munntørrhet og om perimenopause eller postmenopause er en del av bildet.
Tunga kjennes svidd, som etter en altfor varm kopp te. Men ingenting er brent, og munnen ser helt normal ut. Den svenske tannlegen Betty Wassenius har brukt de siste årene på å bygge bro mellom tannlegestolen og kunnskapen om overgangsalderen, et felt der munnen nesten alltid har vært glemt.
Pasientene hennes finner ofte de samme ordene. «Det kjennes som om jeg har brent tunga.» «Det stikker og svir.» «Det kjennes som om jeg har drukket noe altfor varmt.»
Plagene sitter ofte på tunga, men kan også komme på leppene, i ganen eller mer diffust i munnen, forteller hun. Noen merker samtidig metallsmak, endret smak, prikking eller en følelse av at munnen er tørr. Det som gjør tilstanden så vanskelig, er det tannlegen ikke finner.
«Det spesielle med burning mouth syndrome, BMS, er at pasienten kan ha betydelige plager samtidig som munnen ser helt normal ut når vi undersøker den», sier Betty Wassenius. «Det brenner, men vi ser ingenting.»
«Hvor er munnen?»
Betty Wassenius har vært tannlege siden 2001. Etter hvert fordypet hun seg også i kvinners helse og overgangsalderen, og et spørsmål begynte å gnage.
«Jo mer jeg lærte om hvordan den hormonelle omstillingen kan påvirke kroppen, desto oftere stilte jeg meg spørsmålet: Hvor er munnen? Vi snakker om søvn, slimhinner, ledd, muskler, hjerte og hjerne, men nesten aldri om munnhelsen.»
Hun tok utdanningen Klimakteriet, menopaus och kvinnors hälsa ved Lunds universitet, et kurs som ellers er laget for jordmødre og leger. Der ble det enda tydeligere for henne hvor atskilt profesjonene fortsatt er. «Munnen blir ofte behandlet som om den var koblet fra resten av kroppen.»
Forklaringen er ifølge henne ganske enkel. Tannhelsetjenesten har ansvaret for munnen, og helsetjenesten for resten av kroppen. «Men biologien kjenner selvsagt ikke til våre organisatoriske grenser.»
Hormonene finnes også i munnen
Det finnes reseptorer for kjønnshormoner i munnslimhinnen, i spyttkjertlene og i trigeminusnerven, som gir følelse i ansiktet og munnen. Det skriver forskere fra Cluj i Romania i en oversiktsartikkel i tidsskriftet Medicina i 2025. De skriver også at brennende munn først og fremst rammer kvinner, ofte begynner i perimenopausen og er vanligere i postmenopause.
Betty Wassenius er nøye med hva dette betyr, og hva det ikke betyr. I dag vet man mer om BMS som en sammensatt smertetilstand der nervesystemet ser ut til å spille en viktig rolle. Kjønnshormonene påvirker nettopp nervesystemet og smertereguleringen.
«I perimenopausen endrer det hormonelle miljøet seg kraftig: progesteronet synker når eggløsningene blir færre, mens østrogenet kan svinge betydelig», sier hun.
Det gjør det rimelig å spørre om omstillingen kan gjøre noen kvinner mer sårbare. Men hun vil være tydelig: «Hormoner kan spille en rolle, men det betyr ikke at hormoner forårsaker BMS.» Forskningen er fortsatt begrenset, og flere biologiske, medisinske og psykososiale forhold kan virke sammen.
To feil, i hver sin retning
Når kvinner kommer til tannlegen med disse plagene, ser hun to typiske feil. Den første er at plagene blir avfeid fordi ingen ser noe.
«Hvis slimhinnen ser normal ut, er det lett å tenke at alt er normalt. Men smerte trenger ikke gi synlige endringer.»
Den andre feilen er nesten det motsatte: at en brennende munn hos en kvinne midt i livet automatisk forklares med overgangsalderen. Munntørrhet, legemidler, soppinfeksjon, lokal irritasjon og visse næringsmangler og sykdommer kan gi de samme plagene, og må utredes først.
Det er viktig å skille mellom munnsvie som symptom og BMS som diagnose. Ikke alle som kjenner en brennende følelse i munnen, har BMS.
«For meg handler hormonbevisst tannbehandling derfor ikke om å forklare alt med hormoner. Det handler om ikke å glemme hormonene som en mulig del av helheten.»
Reager på endring
Det samme gjelder resten av munnen. «Jeg mener først og fremst at kvinner skal reagere på endring», sier hun. En munn som plutselig er tørrere, tannkjøtt som blør mer, tenner som blir følsomme, eller noe som rett og slett ikke kjennes som før, er verdt å ta opp med tannlegen.
Munntørrhet er spesielt viktig, fordi spyttet er et av munnens viktigste beskyttelsessystemer. En japansk studie publisert i BMC Women's Health i 2021 fant at jo flere overgangsplager kvinnene hadde, desto oftere hadde de også plager i munnen, som munntørrhet, smaksforstyrrelser og brennende munn.
Likevel advarer Betty Wassenius mot å trekke konklusjonen for raskt. Overgangsalderen betyr ikke automatisk at en kvinne får karies eller periodontitt. Det er sykdommer med mange årsaker.
«Jeg mener derfor at vi bør se overgangsalderen som en periode der det kan være klokt å gjøre en ny risikovurdering, heller enn å betrakte overgangsalderen som en sykdomsårsak.»
Fem ord hos tannlegen
Til en kvinne som kjenner det brenne akkurat nå, er rådet hennes kort: «Søk hjelp. Og ikke gi deg bare fordi ingen ser noe.»
Hun anbefaler å fortelle tannlegen når plagene begynte, hvor det brenner, hvordan det varierer gjennom dagen, og om noe annet har endret seg samtidig. Legemidler, sykdommer og munntørrhet hører med. Det gjør også perimenopause eller postmenopause, mener hun.
Og hun foreslår å begynne med å fortelle, heller enn å spørre. Fem ord er nok: «Munnen min har forandret seg.» Deretter kan spørsmålet komme: «Kan noe i min generelle helse, legemidlene mine eller den hormonelle omstillingen ha betydning for det som skjer i munnen?»
Det hun selv ikke så
Betty Wassenius står bak Munhälsorapporten 2025, en kartlegging av kvinners opplevde symptomer i munnen i forbindelse med overgangsalderen. Hun ønsker seg mye mer forskning der munnhelsen faktisk blir tatt med når kvinners helse studeres.
«Om ti år vil jeg at det skal være en selvfølge for tannhelsetjenesten å spørre om hormonelle livsfaser når det er klinisk relevant, på samme måte som vi allerede spør om legemidler, sykdommer, røyking og andre faktorer som kan påvirke munnhelsen.»
Det som har overrasket henne mest, er hennes egen blindsone. «Det som kanskje har overrasket meg mest, er hvor lenge jeg selv kunne jobbe som tannlege uten fullt ut å se alle disse sammenhengene.»
Først da hun la kunnskapsfeltene ved siden av hverandre, så hun hvor merkelig det er at de er skilt fra hverandre.
«Munnen er ikke en separat del av kroppen. Den er en del av mennesket gjennom hele livet.»
Kilder
- Intervju med Betty Wassenius, tannlege. Teksten er lest og godkjent av Betty Wassenius.
- Labunet A, Objelean A, Kui A, Rusu L, Vigu A, Sava S. Oral Manifestations in Menopause, A Scoping Review. Medicina, 2025;61(5):837.
- Taga T, Ito K, Takamatsu K, Ogawa M, Funayama S, Inoue M. Menopausal symptoms are associated with oral sensory complaints in perimenopausal women. BMC Women's Health, 2021;21:262.