Behandlingen reddet livet. Ingen sa noe om overgangsalderen.
Hetetokter, hjernetåke og vonde ledd midt i kreftbehandlingen. For mange kvinner kommer overgangsalderen over natten, utløst av selve behandlingen. Jeg har snakket med Susan Lalic Wiggen, som selv har stått i det, og sett på hva den nyeste forskningen sier.
Kortversjonen
- Cellegift, stråling og operasjoner kan sette kroppen i overgangsalderen brått, ofte lenge før man hadde ventet det. Mange får ikke vite om det før behandlingen starter.
- Plagene kan være mer enn hetetokter: hjernetåke, vonde muskler og ledd, humørsvingninger og tørre slimhinner. Hvilken hjelp som passer, avhenger av årsaken.
- Trening under behandling handler om vedlikehold, med kortere økter og lengre tid på progresjon. Det lønner seg å spørre legen om behandlingen kan gi overgangsalder, og hvilken hjelp som er trygg.
Medisinsk overgangsalder kan komme brått etter cellegift, stråling og operasjoner. Dette fortjener kvinner å vite før behandlingen starter.
Av Siv Gunnarsen, PT og Meno Trainer
På PT-reisen vår, Et sterkere liv etter kreft, har jeg fått møte så mange sterke kvinner. Alle har vært gjennom kreft, og mange er fortsatt midt i det. Og jeg hører den samme historien igjen og igjen: De fikk god behandling for kreften. Men ingen forberedte dem på at kroppen kunne havne i overgangsalderen, ofte lenge før de hadde ventet det.
Som PT og Meno Trainer har jeg fått så mye kunnskap av å møte disse kvinnene, og ikke minst respekt. De har vært gjennom noe av det tøffeste et menneske kan oppleve. Så skal de i tillegg finne ut av en kropp som plutselig oppfører seg helt annerledes.
Susan Lalic Wiggen er en av dem. Hun er personlig trener og Meno Trainer, og fikk brystkreft som 41-åring. Cellegiften satte henne i overgangsalderen. Jeg spurte henne hva hun fikk vite før behandlingen startet.
«Jeg fikk ikke høre noe om det, bortsett fra at menstruasjon kunne forsvinne og muligens komme tilbake. Og at jeg skulle si ifra hvis den kom tilbake. Men ingen informasjon om hvilke konsekvenser om endringene i kroppen.»
Hun er ikke alene
Susans erfaring stemmer med forskningen. En systematisk oversikt fra 2026 samlet 20 studier om kvinner som har vært gjennom kreftbehandling. Den fant at de mangler både behandling, støtte og informasjon om overgangsalderen som fulgte. De fleste lette etter svar mange steder, uten å få det de trengte (Serwaa m.fl., Supportive Care in Cancer, 2026).
Hva er medisinsk overgangsalder?
Medisinsk overgangsalder betyr at en behandling får eggstokkene til å slutte å lage hormoner, for en periode eller for godt. Skjer det før 40 års alder, kalles det prematur ovarial insuffisiens, POI. Den internasjonale retningslinjen fra 2024 beskriver hvilke følger det kan få for fruktbarhet, skjelett, hjerte og kar, seksualfunksjon, psykisk helse og hjernen (ESHRE m.fl., Human Reproduction Open, 2024).
Forskjellen fra den naturlige overgangsalderen er farten. Når hormonene faller brått, får kroppen ingen tid til å venne seg til det. En studie fra Mayo Clinic fant at rundt én av ti kvinner har hatt for tidlig eller tidlig overgangsalder, og at fjerning av begge eggstokkene sto bak 78 prosent av de for tidlige tilfellene (Rocca m.fl., 2023).
Mange veier inn
Brystkreft er den kreftformen som rammer flest kvinner i Norge. I 2025 fikk 4 498 kvinner diagnosen (Kreftregisteret, Cancer in Norway 2025). Men brystkreft er langt fra den eneste veien inn.
Operasjoner. Fjerning av begge eggstokkene før naturlig menopause gir det bråeste fallet, fordi østrogen og progesteron forsvinner samtidig, og testosteronnivået faller. Kvinner med arvelig risiko, som BRCA eller Lynchs syndrom, får ofte tilbud om slik forebyggende operasjon i 30- eller 40-årene. Internasjonale anbefalinger slår fast at oppfølgingen etterpå ofte er for dårlig (BJOG, 2023).
Stråling mot bekkenet. Brukes blant annet ved livmorhalskreft, endetarmskreft og analkreft. Eggstokkene tåler lite stråling. I en studie av kvinner under 50 år som fikk stråling for endetarmskreft, hadde bare én av fire fortsatt eggstokkfunksjon etter ett år. Alle som beholdt den, hadde fått eggstokkene flyttet ut av strålefeltet før behandlingen (Hilal m.fl., Advances in Radiation Oncology, 2022).
Cellegift, også ved andre sykdommer. Stamcelletransplantasjon, cellegift og stråling mot magen gir økt risiko, også for kvinner som hadde kreft som barn (Haavisto m.fl., International Journal of Cancer, 2023). Også kvinner med lupus som får cellegiften cyklofosfamid, har risiko, men risikoen har falt i takt med at lavere doser ble vanlig: fra 29 prosent i studier publisert før 2005 til 9 prosent etter (García-Sáenz m.fl., Frontiers in Endocrinology, 2026).
Endometriose. Operasjon av cyster på eggstokkene kan redusere eggreserven, særlig ved gjentatte operasjoner (Younis og Taylor, Frontiers in Endocrinology, 2024). Lavere eggreserve er ikke det samme som overgangsalder, men det er verdt å kjenne til.
Medisiner. Også antihormonelle medisiner mot brystkreft kan gi plager som ligner overgangsalderen, som hetetokter (Cardoso m.fl., 2025).
Fjerning av livmoren der eggstokkene beholdes, er noe annet. Menstruasjonen stopper, men hormonene fortsetter. En stor amerikansk studie fra 2023 tyder på at eggstokkene da fungerer omtrent som ellers (Santoro m.fl., Obstetrics & Gynecology, 2023).
Mer enn hetetokter
Jeg spurte Susan hva hun merket først.
«Hetetokter, hjernetåke, konsentrasjonsvansker og dårlig hukommelse, vondter i muskler og ledd, enorme humørsvingninger, rygg og korsrygg som allerede var vond ble mye verre, tørre slimhinner på hele kroppen.»
Midt i behandlingen var det ikke lett å skille årsakene fra hverandre.
«Det er og var vanskelig å vite hva som er og var hva. Cellegift, mentale påkjenninger og de plutselig hormonelle endringene kan overlappe hverandre mye med symptomer.»
«I starten trodde jeg nok aller mest at det var cellegift, men etter hvert som jeg leste meg opp forstod jeg mer om hvordan de plutselige hormonelle endringene påvirker kroppen. Og at det mest sannsynlig var disse endringene som påvirket meg mest.»
Hjelpen finnes, men den må etterspørres
Susan opplevde lite hjelp fra helsevesenet med disse plagene. Samtidig peker hun på noe viktig:
«Dessverre er det ofte lite hjelp å få på sykehuset når det gjelder livsstil, men medisinsk finnes det hjelp å få for mange av plagene som oppstår.»
Hvilken hjelp som passer, avhenger av årsaken. Kvinner uten hormonfølsom kreft som har fått fjernet eggstokkene, anbefales vanligvis hormonbehandling frem til den alderen da overgangsalderen ellers ville ha kommet (Rocca m.fl., 2021 og 2023). Kvinner som har hatt hormonfølsom brystkreft, frarådes derimot vanligvis hormonbehandling, fordi det kan øke risikoen for tilbakefall (ESHRE m.fl., 2024; BJOG, 2023).
For dem kommer det nye muligheter. I 2025 viste en stor studie at det hormonfrie legemiddelet elinzanetant ga klart færre hetetokter enn placebo hos 474 kvinner som fikk antihormonell behandling for brystkreft eller for å forebygge den (Cardoso m.fl., New England Journal of Medicine, 2025). Studien var finansiert av produsenten Bayer. Om legemiddelet er aktuelt i Norge, er et spørsmål til legen.
Trening: vedlikehold først, så progresjon
Susan trente gjennom hele behandlingen, men på en ny måte.
«Jeg var relativt aktiv med trening og bevegelse også under behandling, men tilpasset den energien jeg hadde. Redusert motstand og tok kortere økter, jeg fokuserte på vedlikehold og det som ga meg energi. Og mye bevegelighet og balanse.»
«Forskjellen fra før er at jeg har brukt lenger tid på progresjon, og det er relevant og viktig for mange som har vært gjennom kreftbehandling.»
Det stemmer godt med rådene fra Pusterommet, treningssenterne for kreftpasienter ved norske sykehus. Anbefalingen er den samme som for alle: 150 minutter moderat aktivitet og styrketrening to ganger i uka. Under behandling er målet vedlikehold, med flere korte økter heller enn én lang, og kroppen skal klare å hente seg inn i løpet av et døgn (NHI.no, 2025). Siden 2008 er det etablert 24 Pusterom i Norge, og man trenger henvisning fra lege.
En Cochrane-oversikt fra 2020 viser at trening trolig er trygt også for leddsmertene mange får av aromatasehemmere, antihormonelle medisiner mot brystkreft. Om treningen faktisk demper smertene, er fortsatt usikkert.
Susan legger til at det ikke handler om trening alene:
«Kosthold, stressmestring og trening er helt avgjørende. Jeg bør spise mest mulig råvarebasert, mye fiber, og proteinrikt. Bør unngå alkohol. I perioder hvor dette ikke er «helt på plass», merker jeg at symptomer og plager forverres vesentlig.»
Spørsmålene å ta med til legen
Susan oppfordrer kvinner som skal starte behandling, til å spørre mye:
«Jeg vil oppfordre henne til å be om mest mulig informasjon om hvilke endringer som oppstår i kroppen og hvordan hun kan få best mulig hjelp.»
Gode spørsmål er: Kan behandlingen min gi overgangsalder? Blir det midlertidig eller varig? Hvilken behandling for plagene er trygg for meg? Hvordan følger vi opp skjelettet og hjertet? Og kan jeg få henvisning til Pusterommet eller til en klinisk ernæringsfysiolog?
Jeg er takknemlig for at Susan og jeg kan bidra til at kvinnene på reisene våre får gode råd, og for at de deler sine historier og erfaringer med hverandre. For det er nettopp der det skjer noe. Som Susan sier:
«For mange kan det bety mye å få støtte og hjelp, og gjøre små endringer og justeringer både med kosthold og bevegelse.»
Kilder
- Serwaa D, Chang S, Onsory K, Susanto N, Hickey M, Jefford M, Peate M. A mixed studies systematic review of the unmet treatment, support, and information needs of cancer survivors in managing menopause symptoms. Supportive Care in Cancer, 2026;34(8):794. https://doi.org/10.1007/s00520-026-11002-4
- ESHRE, ASRM, CRE-WHiRL og IMS Guideline Group on POI. Evidence-based guideline: premature ovarian insufficiency. Human Reproduction Open, 2024;2024(4):hoae065. https://doi.org/10.1093/hropen/hoae065
- Rocca WA, Gazzuola Rocca L, Smith CY, Kapoor E, Faubion SS, Stewart EA. Frequency and type of premature or early menopause in a geographically defined American population. Maturitas, 2023;170:22-30. https://doi.org/10.1016/j.maturitas.2023.01.012
- Kreftregisteret ved Folkehelseinstituttet. Cancer in Norway 2025. Folkehelseinstituttet, 2026. https://www.fhi.no/publ/2026/cancer-in-norway-2025/ og nøkkeltall for brystkreft 2025: https://www.fhi.no/kreft/nokkeltall/kreftformer/Brystkreft
- Nebgen DR, Domchek SM, Kotsopoulos J m.fl. Care after premenopausal risk-reducing salpingo-oophorectomy in high-risk women: Scoping review and international consensus recommendations. BJOG, 2023;130(12):1437-1450. https://doi.org/10.1111/1471-0528.17511
- Dominguez-Valentin M m.fl. Risk-reducing hysterectomy and bilateral salpingo-oophorectomy in female heterozygotes of pathogenic mismatch repair variants: a Prospective Lynch Syndrome Database report. Genetics in Medicine, 2021;23(4):705-712. https://doi.org/10.1038/s41436-020-01029-1
- Hilal L, Cercek A, Navilio J m.fl. Factors Associated With Premature Ovarian Insufficiency in Young Women With Locally Advanced Rectal Cancer Treated With Pelvic Radiation Therapy. Advances in Radiation Oncology, 2022;7(1):100801. https://doi.org/10.1016/j.adro.2021.100801
- Haavisto A, Wettergren L, Lampic C, Lähteenmäki PM, Jahnukainen K. Premature ovarian insufficiency and chance of pregnancy after childhood cancer: A population-based study (the Fex-Can study). International Journal of Cancer, 2023;153(3):644-653. https://doi.org/10.1002/ijc.34541
- García-Sáenz MR m.fl. Premature ovarian insufficiency in patients with systemic lupus erythematosus on cyclophosphamide: a systematic review and meta-analysis. Frontiers in Endocrinology, 2026;17:1775060. https://doi.org/10.3389/fendo.2026.1775060
- Younis JS, Taylor HS. The impact of ovarian endometrioma and endometriotic cystectomy on anti-Müllerian hormone, and antral follicle count: a contemporary critical appraisal of systematic reviews. Frontiers in Endocrinology, 2024;15:1397279. https://doi.org/10.3389/fendo.2024.1397279
- Santoro N, Flyckt R, Davis A m.fl. Anti-Müllerian Hormone Level Decline in Patients Undergoing Hysterectomy With and Without Oophorectomy Compared With Natural Menopause. Obstetrics & Gynecology, 2023;141(2):331-340. https://doi.org/10.1097/AOG.0000000000005049
- Rocca WA, Mielke MM, Gazzuola Rocca L, Stewart EA. Premature or early bilateral oophorectomy: a 2021 update. Climacteric, 2021;24(5):466-473. https://doi.org/10.1080/13697137.2021.1893686
- Cardoso F m.fl. Elinzanetant for Vasomotor Symptoms from Endocrine Therapy for Breast Cancer (OASIS-4). New England Journal of Medicine, 2025;393(8):753-763. https://doi.org/10.1056/NEJMoa2415566
- NHI.no. Trygg trening for kreftpasienter (intervju med spesialfysioterapeut Emelie Wittusen, Pusterommet, Radiumhospitalet), 28. oktober 2025. https://nhi.no/kreft/kreft-og-livsstil/trygg-trening-for-kreftpasienter
- Roberts KE m.fl. Exercise therapies for preventing or treating aromatase inhibitor-induced musculoskeletal symptoms in early breast cancer. Cochrane Database of Systematic Reviews, 2020;1:CD012988. https://doi.org/10.1002/14651858.CD012988.pub2
- Intervju med Susan Lalic Wiggen, svar mottatt skriftlig oktober 2026. Sitatene er gjengitt ordrett.