Alkohol i overgangsalderen

Hvorfor kroppen reagerer annerledes, og hva forskningen sier om brystkreftrisiko

Mange kvinner opplever at alkohol virker annerledes i perimenopause og postmenopause enn tidligere i livet. Et glass vin som før ga en behagelig avslapning, kan nå gi hetetokter, dårlig søvn, angst eller en uttalt bakrusangst dagen derpå.

Det er godt dokumentert at hormonelle og kroppslige endringer i denne livsfasen påvirker hvordan alkohol tas opp, brytes ned og oppleves. Samtidig peker internasjonal kreftforskning på at alkohol øker risikoen for brystkreft, og at risikoen er særlig fremtredende i postmenopause.

Kroppen bryter ned alkohol saktere

Fra midten av 40-årene gjennomgår kroppen endringer som påvirker alkoholmetabolismen. Muskelmasse og kroppsvann reduseres gradvis med alderen, det aldersrelaterte muskeltapet forskerne kaller sarkopeni (Volpi mfl 2004). Siden alkohol løses i kroppsvæske, gir samme mengde alkohol en høyere promille enn tidligere.

Leverens evne til å bryte ned alkohol svekkes også. Aktiviteten til enzymene alkoholdehydrogenase og aldehyddehydrogenase, som omdanner alkohol til det giftige mellomproduktet acetaldehyd og deretter til ufarlig eddiksyre, avtar gradvis.

Redusert blodgjennomstrømning til leveren bidrar ytterligere til at alkohol blir liggende lenger i kroppen. Resultatet er at kvinner i overgangsalderen ofte kjenner virkningen raskere, sterkere og lenger enn før, selv om drikkemønsteret ikke har endret seg.

Hetetokter, nattesvette og søvn

Østrogennivåene svinger kraftig i perimenopausen før de stabiliserer seg på et lavt nivå i postmenopause. Denne hormonelle uroen påvirker kroppens temperaturregulering.

Alkohol forsterker problemet: det utvider blodårene og hever hudtemperaturen, og mange kvinner erfarer at selv små mengder gjør hetetokter og nattesvette tydelig verre.

Alkohol påvirker også søvnen. Et glass vin kan oppleves søvndyssende, men alkohol forstyrrer den dype søvnen og REM-søvnen senere på natten (Ebrahim mfl 2013). Siden søvnproblemer allerede er utbredt i overgangsalderen, kan alkohol forsterke en ond sirkel av dårlig søvn, tretthet og økt irritabilitet.

Humør, angst og mental påvirkning

Østrogen har en rolle i reguleringen av signalstoffer som GABA og serotonin, som begge er sentrale for følelsen av ro og stabilt humør. Når østrogennivåene svinger i perimenopausen og faller i postmenopausen, blir disse systemene mer sårbare.

Alkohol virker på de samme systemene. Først kommer en dempende effekt, og når den avtar, kommer en motreaksjon med økt uro og anspenthet (Ebrahim mfl 2013 beskriver samme mekanisme for søvnen).

Hos kvinner der systemene allerede er ustabile, kan motreaksjonen oppleves som forsterket angst, humørsvingninger og bakrusangst dagen etter.

Hvor mye er «mye»?

I Norge tilsvarer én alkoholenhet omtrent 12 gram ren alkohol, cirka 3,3 desiliter pils, 1,25 desiliter vin eller 4 centiliter brennevin (Helsedirektoratet). Kreftforeningen anbefaler at kvinner ikke drikker mer enn én enhet daglig, og understreker at det ikke finnes noen nedre grense der alkohol er helt uten risiko.

Mye av forskningen viser en doseavhengig sammenheng: jo mer alkohol, desto høyere risiko, men risikoen starter ved lave inntak. Verdens helseorganisasjon slo i 2023 fast at det ikke finnes noe trygt nivå av alkoholkonsum når det gjelder kreftrisiko (Anderson mfl, The Lancet Public Health 2023).

Forskningen på alkohol og brystkreftrisiko

Sammenhengen mellom alkohol og brystkreft er blant de best dokumenterte områdene innen kreftforebygging. WHO klassifiserer alkohol som et gruppe 1-karsinogen, samme kategori som tobakk og asbest, og har fastslått at alkohol forårsaker minst sju krefttyper, deriblant brystkreft.

World Cancer Research Fund konkluderer i sin gjennomgang av forskningen (Continuous Update Project, rapporten om brystkreft) med sterk dokumentasjon for økt risiko i postmenopause og sannsynlig økt risiko i premenopause. Per 10 gram alkohol daglig, litt under én norsk enhet, øker risikoen med om lag 9 prosent i postmenopause og 5 prosent i premenopause.

Den britiske Million Women Study, som fulgte over 1,2 millioner kvinner, fant det samme: 12 prosent økt brystkreftrisiko per 10 gram alkohol daglig (Allen mfl, Journal of the National Cancer Institute 2009).

Hvorfor rammes denne livsfasen hardere?

Forklaringen henger trolig sammen med hormonene. En studie fra Women's Health Initiative fant at postmenopausale kvinner som drakk mest, hadde målbart høyere nivåer av flere østrogenforbindelser i blodet. Hos kvinner på hormonbehandling var ett av østrogenene 26 prosent høyere hos dem som drakk sju eller flere glass i uken (Playdon mfl, British Journal of Cancer 2018).

En samleanalyse av 13 studier fant 10-25 prosent høyere kjønnshormonnivåer hos postmenopausale kvinner som drakk 20 gram eller mer daglig (Key mfl, British Journal of Cancer 2011). Siden mange former for brystkreft er hormonfølsomme, kan dette bidra til å forklare koblingen.

I tillegg dannes acetaldehyd, et kreftfremkallende nedbrytningsprodukt av alkohol som kan skade cellenes DNA direkte.

Kreftforeningen peker på at sju av ti norske kvinner ikke kjenner koblingen mellom alkohol og kreft.

Oppsummert

Overgangsalderen endrer måten kroppen håndterer alkohol på, fysiologisk gjennom endret kroppssammensetning og saktere nedbrytning, og mentalt gjennom hormonenes påvirkning på hjernens signalstoffer.

Samtidig er alkohol en dokumentert risikofaktor for brystkreft, med høyest risiko i postmenopause. Både de umiddelbare plagene og den langsiktige risikoen er gode grunner til å tenke gjennom egne alkoholvaner.

Kilder

Anderson mfl (2023), «Health and cancer risks associated with low levels of alcohol consumption», The Lancet Public Health. DOI 10.1016/S2468-2667(22)00317-6. WHO-uttalelsen om at intet nivå er trygt.
Allen mfl (2009), «Moderate alcohol intake and cancer incidence in women», Journal of the National Cancer Institute. DOI 10.1093/jnci/djn514. PMID 19244173. Million Women Study, 12 prosent per 10 gram.
Key mfl (2011), «Circulating sex hormones and breast cancer risk factors in postmenopausal women: reanalysis of 13 studies», British Journal of Cancer. DOI 10.1038/bjc.2011.254. Samleanalysen av 13 studier.
Playdon mfl (2018), «Alcohol and oestrogen metabolites in postmenopausal women in the Women's Health Initiative Observational Study», British Journal of Cancer. DOI 10.1038/bjc.2017.419. PMID 29235567. 26-prosenttallet er kontrollert mot fulltekstens resultater (PMC5808032).
Volpi mfl (2004), «Muscle tissue changes with aging», Current Opinion in Clinical Nutrition and Metabolic Care. DOI 10.1097/01.mco.0000134362.76653.b2. Oversikten over aldersrelatert muskeltap.
Ebrahim mfl (2013), «Alcohol and sleep I: effects on normal sleep», Alcoholism: Clinical and Experimental Research. DOI 10.1111/acer.12006. PMID 23347102.
World Cancer Research Fund, Continuous Update Project: rapporten om kosthold og brystkreft, wcrf.org.
Kreftforeningen, «Alkohol og kreft», kreftforeningen.no. Enhetsanbefalingen og sju av ti-tallet.
Helsedirektoratet: definisjonen av én alkoholenhet (12 gram).