85 prosent av kvinner i overgangsalderen sier det går utover jobben. De fleste sier ingenting til sjefen.

En periode der jobben kjennes tyngre enn den pleide. Der konsentrasjonen svikter på møter. Der beslutninger som tidligere kom naturlig, nå krever mer. Mange kvinner i overgangsalderen kjenner dette igjen, og mange bruker mer energi på å skjule at noe er annerledes enn på selve arbeidet.

Kortversjonen

I den største undersøkelsen av sitt slag, med 153 800 danske kvinner, har 83 prosent minst ett moderat til alvorlig symptom, og opptil 66 prosent opplever at symptomene påvirker arbeidslivet.
De fleste tier likevel: 80 prosent har ikke åpen dialog med arbeidsgiveren om kvinnehelse, selv om norske arbeidsgivere har plikt til å vurdere tilrettelegging.
Åpenhet lønner seg for begge parter: i svenske Partille falt sykefraværet blant kvinner mellom 40 og 60 år fra 10,5 til 9,5 prosent etter halvannet år med systematisk arbeid.

De fleste tror det er dem selv.

Den største undersøkelsen av sitt slag, fra Universitetet i København med 153 800 kvinner mellom 45 og 59 år, viser noe annet. 83 prosent har minst ett moderat til alvorlig symptom, og opptil 66 prosent opplever at symptomene påvirker arbeidslivet. Likevel tier de fleste: en norsk undersøkelse omtalt hos HR Norge viser at 80 prosent ikke har en åpen dialog med arbeidsgiveren om kvinnehelse, og i Storbritannia fant Fawcett Society i 2022 at åtte av ti opplever at arbeidsgiveren ikke gir informasjon eller støtte.

– Vi har snakket lite om dette, ikke lært noe på skolen, og det er generelt lav bevissthet og kunnskap, sier Anita Hegge. Hun er økonom, tidligere leder i finans og treningsbransjen, og har brukt de siste årene på å hjelpe norske bedrifter med å forstå hva overgangsalderen faktisk koster dem. Hun deltok på en rundbordskonferanse på Stortinget om temaet, og har utviklet en kvinnehelsesertifisering for bedrifter gjennom selskapet sitt, Hvild. Hun ser det samme mønsteret overalt: kvinner som strekker seg langt for å kompensere, og arbeidsplasser som ikke aner hva som foregår.

Ingen trenger å be om unnskyldning, eller fremstille seg selv som svak eller ute av stand til å gjøre jobben. Det som trengs, er å gi lederen nok informasjon til å forstå hva som skjer, og hva som ville hjulpet. Norske arbeidsgivere er forpliktet til å vurdere tilrettelegging, men de kan ikke gjøre noe med det de ikke vet om.

Konkret kan det handle om mindre arbeidsbelastning i en periode der man ikke er på topp. Fleksible arbeidstider på dager der søvnen har sviktet. Eller bare å si at man trenger ro rundt seg for å konsentrere seg. Det er ikke å be om særbehandling.

Selve samtalen er det mange er aller mest redde for. Hegge mener det handler mer om holdning enn om de eksakte ordene.

– Det viktigste er å starte med omtanke, legge til rette for en åpen, trygg dialog, og ikke være forutinntatt på noe, sier hun.

Man trenger ikke ha alle svarene klare. Det holder å si at man går gjennom en krevende periode, at man ønsker å finne løsninger sammen, og at man trenger at lederen er med på det. De aller fleste ledere tar det langt bedre enn frykten tilsier, og mye bedre enn å stå overfor en ansatt som plutselig leverer dårligere uten at noen forstår hvorfor.

Og hva hvis lederen ikke vet hva overgangsalder egentlig innebærer? Det er ikke uvanlig. I en undersøkelse Hegge selv har gjort blant deltakere på sine foredrag om kvinnehelse og overgangsalder, svarte 92 prosent at de fikk økt kunnskap av det ene foredraget.

– Ingen leder trenger å være lege, men de må vite nok til å forstå hva som skjer, og hvordan det kan påvirke arbeidshverdagen. Da er det tryggere å gå i dialog for å finne gode og inkluderende tiltak, både for kvinnene og arbeidsplassen, sier hun.

Det kan være verdt å foreslå at HR ser på interne ressurser om kvinnehelse, og å vise til at dette ikke er et privat problem, men noe som angår hele arbeidsplassen. Ifølge en rapport fra McKinsey Health Institute og World Economic Forum kan det å lukke helsegapet for kvinner løfte verdensøkonomien med 1000 milliarder dollar i året innen 2040. Det er en mulighet arbeidsplassene i dag lar ligge. I den svenske kommunen Partille, der de siden 2022 har jobbet systematisk med overgangsalderen, gikk sykefraværet blant kvinner mellom 40 og 60 år ned fra 10,5 til 9,5 prosent i løpet av halvannet år.

Det er lettere å ta samtalen når man vet at man ikke bare gjør det for seg selv.

Anita Hegge er grunnlegger av Hvild og arbeider med kvinnehelse i arbeidslivet.

Kilder

Teksten bygger på Anita Hegges opprinnelige tekst, redigert og faktasjekket av Meno-redaksjonen.
KISO-undersøkelsen, Universitetet i København (2025), 153 800 kvinner 45 til 59 år, European Journal of Epidemiology.
HR Norge, norsk undersøkelse om kvinnehelse og dialog med arbeidsgiver.
Fawcett Society (2022), «Menopause and the workplace».
McKinsey Health Institute og World Economic Forum (2024), «Closing the Women's Health Gap».
Partille kommune (2024), pressemelding om sykefravær blant kvinner 40 til 60 år.
Anita Hegges egen undersøkelse blant foredragsdeltakere (upublisert).